hjertejubel

Je suis sick of this shit

  • Skrevet 22.03.2016 klokka 23:37
  • Kategori: Blogg

For knappe fire måneder siden skreiv jeg disse ordene. "Det er varmt og fint å se solidariteten mellom oss på sosiale medier. Instagram er full av bilder av Eiffeltårnet og hashtagger. Facebook er kledd i en drakt av blått, hvitt og rødt, men jeg kan ikke annet enn å tenke - hvilke farger blir de neste til å duse ut profilbildet mitt? Hvilket kjent monument blir det neste til å fylle instafeeden min. Hvordan kan emneknagger og flagg hamle opp mot maskingevær og bomber. Hvordan kan ord treffe hardere enn kuler. Når blir jeg eller mine direkte rammet av dette vanvittige hatet. Jeg er redd for mitt lille land og menneskene som tråkker i det. Jeg er redd for familien min som er spredt for alle vinder til alle verdens hjørner. Jeg er redd for vennene mine som er på reisefot og for mennesker jeg ikke kjenner som en dag kommer til å våkne på feil sted. Hjertet mitt blør over hvordan verden vår har blitt. Men verst av alt, jeg ser ikke hvordan vi kan snu på dette. Hadde bare trær fått lov til å være trær, og ikke blitt dømt til et evig liv som giftig papir i form av penger og hellige skrifter som forpester og eier sjelene til de aller fleste av oss her på den blå (røde) planeten, så hadde vi kanskje hatt en kjangs. Men trær de hugges ved røttene og det blir menneskeheten óg. Og det skremmer meg".



B R U S S E L

En dag, da jeg var mye mye yngre, skulle jeg tøffe meg for storesøsteren min. Jeg latet som jeg skulle slå henne i ansiktet og av rein refleks knørvet hun trynet sitt som om hun gjorde seg klar for å bli slått. Jeg lo, og syntes det var forferdelig morro. Hun latet som hun skulle slå tilbake, og jeg gjorde ikke en eneste grimase fordi jeg visste da at hun ikke kom til å gjøre det. Dessuten hadde pappa klikket vinkel og det var jo målet i livet å unngå akkurat det. Men hun sa til meg, det er jo bare idioter som ikke reagerer med å bli redde når en knyttneve kommer flygende mot ansiktet. Og av en eller annen grunn tenker jeg veldig mye på det hun sa, akkurat i disse dager. "Vi må ikke vise frykt, da vinner terroristene". "Fortsett å lev livene våres som normalt". Jeg kan da ikke leve normalt når IS, klodens kreftsvulst, er i ferd med å spre sykdommen sin til alle verdenshjørnene våre. Jeg kan ikke la være å vise frykt når de sprenger seg gjennom døren til mine kjære naboer, vel vitende om at det en dag kommer til å være min dør de sprenger løs på. Bokstavene I og S ut av verdensalfabetet. De bare må. De er en knyttneve på vei mot alle våres tryner, og vi er naive idioter om vi tror noe annet. 

Follow

Milla

23.03.2016 kl. 07:39
Herregud så bra skrevet! Og eg e så enig.

// Tusen tusen takk, betyr mye for meg å hørra, for Ask og (når han blir større, hehe) ;)
Hjertejubel

Dagdrømmer. Introvert. Fotoentusiast! Sykepleier. Litt for glad i katter og gjør-det-selv prosjekter.


KONTAKT
nbouhafs89@gmail.com
Follow

Search

Bloggdesign

hits