hjertejubel

Mislykket sykepleier?













Små øyeblikk fra en helg som hittil har vært alt jeg trengte den skulle være; planløs men med bittelitt planer - en perfekt blanding av alenetid og sosialkos. 

Denne første uken tilbake på jobb etter sommerferie og en uke på skolebenken har hatt ett par dager i seg som jeg gjerne kunne vært foruten. Jobben min har til tider krevd så mye av meg at jeg virkelig ikke har hatt noe mer å gi til hverken meg selv eller andre når jeg slengte sykepleierhjertet i garderobeskapet og kjørte hjem med en svart tordensky over hodet mitt. Matt og jævlig har jeg følt meg, rett og slett, og slik er det vel for alle noen ganger? På en avdeling for personer med demens kan det noen ganger være et fullstendig kaos når den ene dominobrikken velter den neste, og det hele eskalerer til det stadiet hvor man ikke helt hvor man skal begynne og når man likevel prøver etter beste evne å hjelpe men blir møtt av et illsint FORSVINN og en hevet hånd, verbalt misbruk og noen ganger fysisk óg - så tærer det på noen ganger, og dessverre får slike dager meg til å føle meg mislykket som sykepleier. 

Men misforstå meg rett - det er første gang at jeg sitter med denne følelsen siden jeg begynte å jobbe med demensomsorg for snart tre år siden. Jeg er så glad for at skjebnen litt på måfå ledet meg i denne retningen, for det er virkelig en fantastisk grein på sykepleietreet, selv om jeg ALDRI hadde sett meg selv her jeg er i dag da jeg studerte eller i de første årene etterpå. Jeg vil skrive litt mer om akkurat dette i en annen post, for det fascinerer meg veldig hvor lite ettertraktet det er å jobbe med personer med demens, samtidig som kompetansen er SÅ himla ettertraktet? Hvorfor VIL egentlig ingen det her? Som sagt, en annen gang..

Helgen har hittil behandlet meg veldig godt med kjærestedate, avslapping i total stillhet og forsvinning i et annet univers (les: Outlander, herregud IN LOVE), spontanbaking av galette med nesten, men bare nesten, for modne nektariner og norske plommer toppet med hasselnøtter og kokos, litt vinsuping og bilderedigering, samt en løpetur i øspøsregnet - min favoritt. Skuldrene mine er heldigvis mye lavere nå, og etter en deilig søndag regner jeg med å være kjempeglad i yrket mitt igjen, og klar for en ny uke med mange nye utfordringer og forhåpentligvis mye arbeidsglede. 

 

Follow

Henriette Celin

04.09.2016 kl. 00:33
Skjønner at du da kjente på en følelse av mislykkethet, men det burde du ikke. Som du sier, man har slike dager også i blant. Man må bare tenke på hvorfor du jobber med det du gjør, og på de gode dagene (:

Godt du har fått slappet av litt, og kost deg med kjæresten ^^

Caroline

04.09.2016 kl. 11:42
Dere sykepleiere er store helter i mine øyne!

Hjertejubel

11.09.2016 kl. 14:58
Caroline: Tusen takk, snille gode du <3

Nina

09.09.2016 kl. 14:30
Jeg beundrer deg for jobben du gjør, vi trenger sånn som deg :)

Hjertejubel

11.09.2016 kl. 14:58
Nina: Tusen takk, Nina - det varmer virkelig <3

Line

10.09.2016 kl. 17:28
Du er så fantastisk stemningsformidler! Jeg tar alltid turen innom bloggen din når jeg vil føle meg litt gladere i hjertet <3

Hilsen klisjé, men glad!

Hjertejubel

11.09.2016 kl. 14:58
Line: Åh himmel for en koslig kommentar, Line <3 Tusen hjertlig!

Caroline Willemine

07.11.2016 kl. 14:38
Ååh, jeg kjenner meg SÅ godt igjen i det du skriver her! Jeg har jobbet på en lukket utagerende demensavdeling i flere år. Det er den beste jobben jeg noen gang har hatt, men også den som har krevd mest av meg. Man legger hjertet sitt igjen i alt man gjør i løpet av en vakt, og så går man hjem og føler man allikevel ikke har gjort nok eller i det hele tatt bra nok. Sånn følte jeg det ihvertfall, spesielt i starten. Alle skjebnene som nå sitter i stolene i stuen; de som en gang kanskje var en sykepleier, politi eller lærer. Nei, du gjør en FANTASTISK jobb, det skal du få høre av meg ihvertfall! Det er krevende, både fysisk og psykisk, men jeg er overbevist om at de eldre får med seg mer enn det vi vet. Langt inni der et sted, er det nok en stemme som roper "tusen millioner takk", i den gamle, utagerende demenskroppen <3 Klem til deg!
Hjertejubel

Dagdrømmer. Superintrovert. Fotoentusiast. Sykepleier. Litt for glad i katter og gjør-det-selv prosjekter. Besøk gjerne min foto-porteføljeblogg på www.hjertejubel.com!


KONTAKT
nbouhafs89@gmail.com
Follow

Search

Bloggdesign

hits