hjertejubel

Tappet

  • Skrevet 11.09.2016 klokka 03:54
  • Kategori: Blogg

Jeg sitter alene i lørdagsnatten i det vi har døpt bakgården vår. En liten zen-perle av et fristed når forholdene ligger til rette for det, slik som i skrivende deilige stund. Det er overraskende mildt ute, sann for måneden og tiden på døgnet å være, mener jeg, men jeg har likevel pakket meg inn i en svær beskyttende burrito av limegrønne fleecepledd og pur koslighet. Varmelampen griller meg forsiktig i nakken og kaster fra seg et rød-oransje lys på kattedyret Wilma. Hun ligger i en dyp søvn i en kattehalvball inntil de hvite ribbestrikkede tøflene mine som hviler i kryss langs den sennepsfargede retrosofaen jeg har inntatt i natt. Jeg regner meg som dritheldig som bor på en slik plass hvor jeg kan gå utenfor huset mitt for å høre på ingentinget og ikke annet enn stillheten. Sett bort i fra ekkoet av en og annen bil som passerer i skogen så er virkelig helt tyst her nå, midt på natten, med ikke så mye som et lite vindpust som forstyrrer. Det er øredøvende stille, i den grad faktisk, at den lave og fjerne susingen i ørene mine oppleves som ganske så forstyrrende. Gurimalla så undervurdert medisinen stillhet er...

Jeg føler meg fremdeles så innmari tappet. Om det er høstens inntog eller om jeg brygger på noe eller om kroppen min bare prøver å fortelle meg å holl'aaaan bare bittelitt, så føles jeg seig og tung og som om jeg manøvrerer meg selv under vann - både rent fysisk men også emosjonelt. Og når jobben min og dermed store dager av hverdagen min i tillegg består av å skulle gi gi gi av meg selv når jeg slett ikke har noe mer megselv til overs, så sier det seg selv at der blir en klein ubalanse der som jeg akkurat nå ikke kan se noen supergode måter å håndtere. Idéer? Jeg har tidligere skrevet om highs og lows på den aldri kjedelige sykepleieberg-og-dal-banen, og akkurat nå for tiden er jeg på en semi-low der mye føles utakknemlig og tatt for gitt. Jeg hater å føle meg tatt for gitt.

Derfor er lørdager som har glidd langt over i søndager slik som denne gull verdt. Å bare få sitte her alene å høre på den sløve feite fluen som surrer rundt og dunker i panelet på veggen bak meg mitt i ny og ne, på katta som litt vél overivrig vasker pelsen og på sitronteen som skvulper i magen min - og bare få hente meg inn igjen litt. Slik som vi av min rase ofte gjør. Midt på natten. Alene. Marinert i egne tanker.

Henriette Celin

11.09.2016 kl. 09:56
Herlig å kunne kjenne og høre den stillheten ja. Heldig som bor sånn a du kan det ja (:

Helgene er jo til å lade opp batteriene til uken som kommer, hvertfall søndager. Så jeg håper du får en fin og avslappende søndag ^^

Caroline

11.09.2016 kl. 12:30
Stillhet er så viktig at jeg tror ikke folk skjønner det.

Hjertejubel

11.09.2016 kl. 14:57
Caroline: Tror lett det kan være det viktigste for oss, jeg! Sann med tanke på å bevare en god psykisk helse i en hverdag som for mange er full pupp fra ende til annen og med ytre stimuli h.e.l.e tiden. Jeg blir tullete jeg, om jeg ikke får fred og ro når jeg trenger det!
Hjertejubel

Dagdrømmer. Superintrovert. Fotoentusiast. Sykepleier. Litt for glad i katter og gjør-det-selv prosjekter. Besøk gjerne min foto-porteføljeblogg på www.hjertejubel.com!


KONTAKT
nbouhafs89@gmail.com
Follow

Search

Bloggdesign

hits