hjertejubel

Et hus fult i lopper

  • Skrevet 17.09.2016 klokka 18:05
  • Kategori: Blogg



Det er frilørdag, jeg har hatt et fotooppdrag med tidenes blidfisbebis her hjemme, det er skjørt og bare føtter vær (som minner meg på at jeg må re-lakkere tærne fra... jeg husker ikke!?), Martinus og jeg har vært på loppemarked og selv om det var langt mindre lopper der enn jeg hadde trodd det skulle være så er det veldig, veldig, sjeldent at jeg kommer hjem fra slike greier tomhendt. Det begynner å bli litt av en samling med nye gamle ting liggende rundt i huset vårt nå, og så snart malere, tømrere, peismontører og hvem det måtte være har gått over dørkarmen vår for aller siste gang etter uhellet jeg hadde her hjemme for snart TO MÅNEDER SIDEN så skal jeg vise dere alt. Alt! Men over ser dere dagens småskatter, og jeg fikk lyst til å bake havrekjeks kun for å bruke kakeboksen med en eneste gang.

Ellers dere, så skreiv jeg bittelitt på Snapchat her en dag om den gnagende samvittigheten jeg har fått over mengden mat vi kaster her hjemme. Vi prøver å handle stort en gang i uken, og da ender det ofte med at jeg må tømme kjøleskapet for mye "gammelt" før det nye skal inn, og jeg blir så dårlig av alt som har blitt kastet bare fordi. SÅ, jeg har tatt et lite oppgjør med meg selv og skal prøve å bli flinkere til å IKKE SLØSE for miljøet, kloden, lommeboka og samvittigheta sin skyld. Den siste uka har jeg laget Key Lime pai av lime som vanligvis ville balansert på bossbøttekanten, deilige eplechips av norske epler med rynker på, og nå i dag - banankaffi og smoothiebowl av veldig modne bananer og vaniljekesam som farlig fort nærmet seg utløpsdato. Det er litt morro óg, for det utfordrer liksom kreativiteten bittelitt og blir som en konkurranse - meg mot bossbøtten - og jeg HATER å kaste mat så jeg vil veldig gjerne vinne. Følg meg gjerne på Snapchat - Nadiabo heter jeg der ♥

Vi skrives plutselig! Ha en deilig lørdag alle i hop ü

Løpetips fra ei som hater å løpe

  • Skrevet 14.09.2016 klokka 12:34
  • Kategori: Blogg

Jeg har alltid hatet å løpe. Jeg mener virkelig hatet. Jeg prøver periodevis å jobbe meg opp mot ett elsk-hat forhold, sann i det minste. Men det absolutt nærmeste jeg har kommet dét er.... vel, misliker(sterkt)-hat forhold.

Men i det siste, etter flere løpeturer og hvor jeg etter noen av dem - og jeg presiserer, NOEN av dem - har stått skjelvende og svett på målstreken med en "PHUCK-YEAH" følelse, så har det blitt tent en bittebitteliten løpeflamme i meg. Eller nei, vent. Gnist. Løpegnist. 
 

Så fra ei som virkelig ikke liker å løpe - her er mine tips til å gjøre det hele litt mindre uutholdelig.


Foto// Joseph Barrientos


For det første - musikk! Om jeg skal trene og har glemt musikken min, så avlyser jeg hele greia og drar hjem tvert. Det fungerer bare ikke uten. Det bare GÅR ikke. Lag en spilleliste som er tilpasset den type treningsøkt og intensitet du skal gjennomføre! Til løpingen min nå har jeg laget en real powerliste på Spotify som får blodet til å bruse, dere kan høre den her!
 


.. og apropos Spotify og musikk - et lite supertips til når dine egne lister er oppbrukt eller bare ikke fungerer lenger; gå til browse → running → og velg den spillelisten/musikksjangeren som passer deg best (om dere trykker og holder inne tittelen/bildet til spillelisten så får dere en smakebit). Så begynner du å løpe og Spotify vil da automatisk registrere løpetempoet ditt og spille sanger som er tilpasset til det! Det er godt mulig jeg er dritsein til denne festen - men dette er genialt! Hvor mange ganger har jeg ikke løpt ut av takt, eller for fort eller for seint fordi musikken på spillelisten ikke har passet. Prøv, det hjelper!
 


Gå til innkjøp av trådløse øretelefoner og et løpebelte. Det er sann seriøst nesten viktigere for meg enn gode sko. Finn øretelefonene som sitter som støpt når du løper, og som tåler svette. Løpebeltet mitt kjøpte jeg fra CMYK til 149 kroner, og det er superpraktisk med refleks og plastlomme slik at telefonen kan brukes uten å måtte ta den ut hele tiden. Og den er behagelig på. Helt sant. 
 


Om dere er som meg - kjempeusikker på egen løpestil og evne (heh) - så kan tid på døgnet dere velger å løpe hjelpe bittelitt på. Jeg foretrekker å løpe på kveldstid når det er skumring, eller tidlig tidlig morgen (når planetene er linjerte i kosmos). Dette har mye å gjøre med at jeg ikke vil bli forstyrret av for mye trafikk og mennesker på min snegleferd. Dødsmarsjen min vil jeg helst gjennomføre i fred tusentakk, haha. Men husk refleks!



Løp litt kortere enn det du tror du klarer, og øk litt og litt etterhvert. I mitt hode er det bedre å fullføre skikkelig enn å sette for høye mål og bli skuffet, right?



Ta rundetider! Jeg kikker på pulsklokken ved et busskur både på tur og retur på strekka jeg løper (henholdsvis på 1,5km og 4,5km) og det gir alltid litt blod på tann etter å forbedre tiden fra sist gang. Jeg synes dessuten at det er mye bedre enn å bare ta tiden på hele selve løpeturen, og gir meg litt mer å jobbe mot.
 


Planlegg eller gjør klar et deilig og næringsrikt post-workout måltid. Jeg er matvrak og finner mat som venter på meg supermotiverende, HEHE. Nå for tiden spiser jeg en del skyr blandet med kesam med jordbær og rabarbarasmak, det hele toppet med skogsbær, hasselnøtter og kokos. Yummay. 
 


Når du først finner godfølelsen - dokumenter den! Skriv ned hva du føler, hva du gjorde, og alt som stemte. Så kan du lese det igjen senere, og kanskje kan det hjelpe litt de dagene der løping bare er blæh. 


Noe å tilføye? Help a sista out.
 

Tappet

  • Skrevet 11.09.2016 klokka 03:54
  • Kategori: Blogg

Jeg sitter alene i lørdagsnatten i det vi har døpt bakgården vår. En liten zen-perle av et fristed når forholdene ligger til rette for det, slik som i skrivende deilige stund. Det er overraskende mildt ute, sann for måneden og tiden på døgnet å være, mener jeg, men jeg har likevel pakket meg inn i en svær beskyttende burrito av limegrønne fleecepledd og pur koslighet. Varmelampen griller meg forsiktig i nakken og kaster fra seg et rød-oransje lys på kattedyret Wilma. Hun ligger i en dyp søvn i en kattehalvball inntil de hvite ribbestrikkede tøflene mine som hviler i kryss langs den sennepsfargede retrosofaen jeg har inntatt i natt. Jeg regner meg som dritheldig som bor på en slik plass hvor jeg kan gå utenfor huset mitt for å høre på ingentinget og ikke annet enn stillheten. Sett bort i fra ekkoet av en og annen bil som passerer i skogen så er virkelig helt tyst her nå, midt på natten, med ikke så mye som et lite vindpust som forstyrrer. Det er øredøvende stille, i den grad faktisk, at den lave og fjerne susingen i ørene mine oppleves som ganske så forstyrrende. Gurimalla så undervurdert medisinen stillhet er...

Jeg føler meg fremdeles så innmari tappet. Om det er høstens inntog eller om jeg brygger på noe eller om kroppen min bare prøver å fortelle meg å holl'aaaan bare bittelitt, så føles jeg seig og tung og som om jeg manøvrerer meg selv under vann - både rent fysisk men også emosjonelt. Og når jobben min og dermed store dager av hverdagen min i tillegg består av å skulle gi gi gi av meg selv når jeg slett ikke har noe mer megselv til overs, så sier det seg selv at der blir en klein ubalanse der som jeg akkurat nå ikke kan se noen supergode måter å håndtere. Idéer? Jeg har tidligere skrevet om highs og lows på den aldri kjedelige sykepleieberg-og-dal-banen, og akkurat nå for tiden er jeg på en semi-low der mye føles utakknemlig og tatt for gitt. Jeg hater å føle meg tatt for gitt.

Derfor er lørdager som har glidd langt over i søndager slik som denne gull verdt. Å bare få sitte her alene å høre på den sløve feite fluen som surrer rundt og dunker i panelet på veggen bak meg mitt i ny og ne, på katta som litt vél overivrig vasker pelsen og på sitronteen som skvulper i magen min - og bare få hente meg inn igjen litt. Slik som vi av min rase ofte gjør. Midt på natten. Alene. Marinert i egne tanker.

Halla gorgeous

  • Skrevet 01.09.2016 klokka 15:25
  • Kategori: Blogg

Kjære deilige høsten, nå er vi endelig i gang igjen. Helt legit og på ekte nå, i følge datoen på kalenderen. Til og med ute har du såvidt begynt å svøpe den aldrende og utslitte sommeren med årets siste påfyll av livspust bestående av levende farger og rå krisphet, før kong vinter gjør sitt inntog om forhåpentligvis veldig, veldig lenge. For høsten har jeg planer om å dyrke min egen kreativitet, og jeg vil bruke tiden min godt samtidig som jeg skal la hodet slappe av og dekomprimere, når jeg trenger det. Men aller aller mest vil jeg bruke hvert et sekund av fritiden min på å lese bøker med tente duftlys og pledd, gå på skogsturer med knasende løv under beina og rosekinn, dra på utellbart mange loppemarkeder og pusle med gjør-det-selv prosjekter dagen lang. Hver dag. Helst.

Hvilke planer har dere for høsten?

Høsten, er det deg?

  • Skrevet 23.08.2016 klokka 09:42
  • Kategori: Blogg

Siden sist;

Jeg har vært i bryllup - som fotograf - og denne uken får jeg forhåpentligvis startet med etterarbeidet, og jeg et så gira på å endelig på begynne!

Jeg har begynt på skole, igjen! Denne gangen studerer jeg demensomsorg. STOKED!

Jeg har levd i et oppussings-/renoveringskaos hjemme i nesten en måned nå, og jeg er i ferd med å bli tuspete av hele greia. Jeg får ikke fred i sjela før det er ryddig og reint rundt meg, og nå klikker det snart i vinkel i hodet på meg (snartferdigsnartferdigsnartferdig).

Jeg har kjent lukten av høsten, og kjenner at jeg gleder meg og gruer meg ekstremt helt samtidig.

Jeg har fornyet klesgarderoben. For det er nemlig slikt som skjer når man ikke makter å være hjemme i rotet.

Jeg har vært i Valldal sammen med SuperM som endelig har kommet hjem etter fem uker bortevekk -han på laksefiske i elven og jeg på blåbærsanking på bratte knauser. Begge fikk finfangst!

Jeg har begynt å lese igjen, og akkurat dét er jo en sensasjon i seg selv.

Jeg har hatt en minihund på sommerbesøk. En liten Chiuaua ved navn Petra. Og hun er en komma tre kilo og superstueren og sov under dyna og inni knekroken min om natta... Og jeg har kommet frem til at min bokstavelig talt livslange drøm om å en dag eige min helt egen lille bissevovv er..... ikke en drøm lenger. Hvor enn bitteliten og uansett ekstremgrad sv blærekontroll, så er det fortsatt en kjempecommitment med hund, ass.

Hva med dere?

En som er ensom

  • Skrevet 10.08.2016 klokka 14:54
  • Kategori: Blogg

Å være  a l e n e  er 



for meg



det motsatte 



av å være



ensom.

 

Nesten euforisk

  • Skrevet 06.08.2016 klokka 13:37
  • Kategori: Blogg



Det er lørdag, ferie, en skikkelig fotokjærleiksdag og jeg er kvalmt lykkelig♥

Tohundreogatten bilder av BabyBrede (....FOR en søting, dævver ♥) er nå overført og sikkerhetskopiert på Mac´en og en ekstern harddisk, og jeg kan med det senke skuldrene mine. Jeg har superangst for at jeg en dag skal oppleve et minnekort som klikker mayhem og sletter alle bildene mine bare fordi FU, og jeg får ikke sjelefred før bildene mine er sikret og lagret på minst tre forskjellige plasser. Har dere hørt om han stakkars bryllupsfotografen som måtte BETALE FOR ET NYTT BRYLLUP (!!) når bæsjen traff vifta og bildene hans fra h e l e  b r y l l u p s d a g e n  bare dunstet bort fra minnekortet hans som svart magi, og han ikke hadde forsikret seg mot slikt i kontrakten sin? Angst. Fullstendig angst. 

Nå skal jeg gjøre noen få ærender til, og så må jeg være litt sosial, men SÅ dere -  så skal jeg dyrke introverten i meg og gjøre noe jeg har hatt lyst til lenge nå, og jeg håper bare at været vil samarbeide bittelitt med meg. Awesome blir det uansett, og en post om å ta seg tid til å være alene med seg selv kommer neste gang.  

Vi skrives plutselig dere! GOD LØRDAG og smil og vær glad og kliss klass. 
(Ehm, bare en bitteliten disclaimer; fotoapparatet på bildet er ikke det jeg bruker på oppdragene mine, just sayin´)
 

Ah mah zing

  • Skrevet 04.08.2016 klokka 11:20
  • Kategori: Blogg

ENDELIG!! Jeg har blitt bitt, igjen. Av fjellbasillen - that is. I fjor hadde jeg en drit dårlig opplevelse allerede forbi the point of no return på Gamlemsveten med et asthmaanfall, gjenglemt medisin, svartning og prikking for øynene og noe som kjentes ut som en total tosidig lungekollaps. Da var det mildt sagt gjort for min del ass. Hva faen, kroppen?! Jeg gikk fra å elske til å tolerere til å genuint hate fjelltopper på en og samme sesong, og jeg har knappest satt mine bein i ulendt terreng siden.

Men i går dere, og jeg er så latterlig lykkelig over det her - helt utav det blå og egentlig alt for sent på kvelden fikk jeg et kjempeakutt behov for å igjen bestige det hersens asthmafjellet mitt og vise kroppen min hvem som er sjef, og utstyrt med intet annet enn en fandenivoldsk vilje til å ta tilbake turgleden og en en-komma-tre kilos Chiuaua ved navn Petra (.....og en diskus asthmamedisin), så gjorde jeg nettopp det.

Og nå vil jeg på tur igjen. Helst i sta.

Bits and pieces

  • Skrevet 02.08.2016 klokka 16:23
  • Kategori: Blogg









Huset mitt er fult av menn som ikke er mine. De fikser og trikser både her og der, og det gleder meg å se at ting går fremover her hjemme etter at jeg rota det til på majestetisk vis sist uke. Jeg var SÅ uheldig (men med ufattelig mye flaks oppi alt uhellet også!), og det å være forsikret er en god forsikring å ha til de dagene man har hodet oppi rævva. 

Så her står jeg inntil kjøkkenbenken hjemme og spiser på en fiskeburger, mens min bittelille sommergjest, chiuauaen Petra, sitter og nistirrer på meg med skjevt hode, og det er helt tydelig av hun vil noe -  enten pisse, drite, gå tur eller en kombinasjon av dem alle. Og det skal vi - på med podcast, regnjakke og sydvest og ut på tur på min første sommerferiedag med et bånd som leder rett it i grøften og ingenting annet, og det kunne like greitt vært et marsvin jeg luftet (uten overdrivelse, hun er.så.liten). Jeg må bare.... bli kvitt litt menn først. 

Søstre i hagen

  • Skrevet 01.08.2016 klokka 11:00
  • Kategori: Blogg



















Det er virkelig ingen plass som hjemme, når hjemme først viser seg fra sin varme og solfylte side. Pappa jobber året rundt for sin fantastiske oase av en hage, og det er på dager som over her at vi alle samles hjemme hos han for en real BBQ og for å nyte alt det harde arbeidet hans, i noe som uten overdrivelse er en Edens hage. Bildene viser ikke en brøkdel engang, så kanskje må jeg lage en garden-tour for dere - det er virkelig et syn ♥ Thea og Nelia lekte seg så fint denne dagen, og jeg er så glad for at jeg fikk foreviget for alltid hvor gøy Thea syntes det var å drysse roseblader på hodet til Nelia, og hvor glade de var når de løp barbeint i gresset med pappas jordbær i munnviken og skitne ansikt. Åh, dager som denne!

Så, hva tror dere om en hage-tour?

Slik blir det

  • Skrevet 31.07.2016 klokka 12:17
  • Kategori: Blogg

Den attende gangen jeg logget på Jubel´n med et hode smekkfult i ord men med avbrutte nervebaner mellom hjerne og fingerspisser, konkluderte jeg med at det helt sikkert var nødvendig med nok en sjelegransking for bloggen(e) min(e). For slik er nå nemlig jeg - er det rotete og usystematisk èn plass så har alt annet en lei tendens til å slå følge med mayhem´et. Litt slik som når en kaffikopp i vasken blir til tomme kjøkkenskap og ingenting å drikke av. Bare.... BAM-POFF hvafaenskjeddenå. Men nå dere... har a sortert både tanker, ord og kontoer på sosiale medier - og har dermed sluppet Jubel´n ut av en hemmende bås som sakte men sikkert har gitt meg skrivesperre fra en annen verden.

Jeg har enkelt og greit skilt olje fra vann, og har nå TO blogger; denne (hjertejubel.BLOGG.NO) og den andre hjertejubel.COM. Personlig og u-bås´ete versus ... profesjonell. På dottcom Hjertejubelen poster jeg fotografiene fra oppdragene jeg har. Ikke mer - ikke mindre. Oppdragene/blogginnleggene blir delt inn i kategorier (barne-/familiefotografering, nyfødtfotografering, bryllupsfotogragering m.m) som dere enkelt kan navigere til på sidemenyen til høyre, og jeg får stå-titts av å tenke på systemet og oversiktligheten ♥

Mens dottbloggdottno Hjertejubelen og jeg tar på oss sjumilsstøvlene og hopper noen supervoksne skritt tilbake og tillater både mobilbilder, skitne kaffikopper og glossy bebiser i skjønn forening - og hva det enn måtte være som fyller et Bouhafshode på en helt sykt vanlig dag. YAY. 

Og ellers.....



Instagram: Hjertejubel_foto
Snap: Nadiabo

Fristed

  • Skrevet 23.07.2016 klokka 15:18
  • Kategori: Blogg



Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with g3 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Fred♥


 

Mine beste minner

  • Skrevet 09.07.2016 klokka 16:42
  • Kategori: Blogg

Jeg husker så godt alle fisketurene jeg var på som liten. Pappa var langt over gjennomsnittet flink til å ta med meg og søstrene mine på bilturer og utflukter, og fiskestangen var alltid pakket og klar i bagasjerommet. Dagsturer og lengre campingturer. Noen av mine aller beste ferieminner ever er fra den tiden, da vi sov i spinkle etasjesenger i røde hytter, og var alltid like spent på hvor mye (eller lite) kjøkkenutstyr der var å rutte med. Vi hadde dessuten alltid med den brune og gule flettede piknikkurven med blant annet deilig hjemmelaget potetsalat, smørbrød, rissalat og det sommerslige pastellfargede plastbestikket og tallerknene.

Vi sov i et digert telt og våknet klamme og tette, og når glidelåsen ble åpnet så var det som å puste frisk luft for første gang og bli født på nytt. Jeg glemmer aldri når storesøs falt i det iskalde vannet i Olden da hun skulle gjøre opp ørreten min hylkrye pappa fikk, eller den gangen hun insisterte på å kaste ut fiskesnøret fra båten - selv om vi var midtfjords - og samtidig fisket onkel Bobby i øyebrynet. Jeg glemmer aldri lillesøs i sine små gummistøvler UANSETT vær og med melkeflasken kronisk plassert skeivt i munnen. Og pappa i sine matchende nittitalls-grilldresser og sneakers. Og eventyr 3 i baklomma, noe han heldigvis har sluttet med nå.

Jeg har så innmari mange fine minner fra akkurat det med fisketurene våre. Og broren til bestemor, "onkel" Bob som alltid ble med når han var på besøk i Norge, og alltid uten unntak hadde med MASSE sjokolade til oss Bouhafs chicksa. Åh, så mange fine minner som strømmet på i en stille stund da jeg og SuperM var på makrellfiske i nydelig nattvær tidligere i uken. Jeg håper jeg får barn en dag, for da skal vi på bilturer og fisketurer! Og kanskje besten vil bli med oss <3

Self under construction

  • Skrevet 07.07.2016 klokka 23:00
  • Kategori: Blogg



Jeg er tilbake på jobb nå etter å ha vært borte i syv uker, og det føles så utrolig godt å være tilbake! Natten før fikk jeg ikke til å sove, og når jeg først driftet bort i sauetellingens navn sov jeg sov skikkelig dårlig og urolig hele natten - det føltes nesten som første arbeidsdag all over again! Jeg har savnet pasientene mine, kollegaene mine og... jobben! Ah, det var et lykketreff med den der sykepleien ass.. og jeg som i utgangspunktet bare søkte fordi det var det studietilbudet på skolen som jeg hadde minst IKKE lyst til å gå, haha! Friår, was ist das? 

Jeg jobber en del med meg selv for tiden, uten at det er hverken tungt eller alvorlig slik som det kanskje kan høres ut. Bare med.... de små tingene! Som at jeg prøver å legge meg på den samme dagen som jeg står opp på når jeg skal på tidligvakt neste morgen. Eller at jeg skal prøve å jobbe litt mer målrettet og systematisk med lille Jubelen min. Eller at jeg prøver å klikke meg inn på de gørr kjedelige politikk- og økonomioverskriftene på VG og DB og faktisk prøve å LÆRE meg noe av den greia der. Eller at jeg prøver å bli flinkere til å by litt mer på meg selv. Vrenge bare BITTELITT av den introverte meg utover - MEN BARE LITT, ellers klikker jeg. Slike greier. Jeg er nemlig sprengfull av inspirasjon og driv for tiden, jeg må bare finne noen teknikker for å samle mitt flyktige fokus litt. Akkurat nå siver og pipler inspoen min litt utover alt. Det jeg trenger er en hard stråle, DA tror jeg kule greier fort kan skje, haha! 

Åh, jegvetikkehva. SMIL. 

Kjære fornærmede

  • Skrevet 04.07.2016 klokka 18:41
  • Kategori: Blogg

Vi er hensynsløse rasister. Hele jævla gjengen. 

Det var første april i år at det virkelig rant over for meg. Jeg kjørte på en humpete og svingete vei langt uti gokk, i relativt stabilt og fint sinnelag, men på en sånn der dag hvor enhver form for ekstremhumør, på veldig godt og veldig vondt, alltid bare er ett ord, blikk eller en tanke unna. Jeg har lenge irritert meg over hvor sinnsykt nærtagende "vi" alle har blitt, men da radioen plutselig preiket om at i media var det en stor gruppe mennesker som hadde tråkket frem og ropt ut med sine store rungende internettstemmer, og tilføyd den nyeste uskrevne regelen for HVORDAN IKKE FORNÆRME NOEN, NOEN GANG, PÅ NOEN SLAGS MÅTE.

"Tenk dere om hardt og lenge før dere bruker graviditet som en aprilsnarr i dag. TENK bare på alle som ikke kan få, eller som noen gang har mistet et barn"

Jeg er resignert, alt er stilt bortsett fra trærne som passerer forbi vinduet. Blikket mitt sløvet og apatisk. Et nanosekund vurderer jeg å bare ikke svinge rattet i den kommende svingen fordi MENNESKER, men så kommer jeg straks frem til at jeg sikkert fornærmer sikkert noen med det og. I følge alle de fornærmede, kan jeg ikke legge ut et bilde eller en video av hårfrisyren min uten å henvise til den historiske opprinnelsen av den. Og GUD forby om jeg skulle være så dristig å forme håret mitt i noe som obviously blir kalt "cornrows", eller som jeg liker å kalle de - FLETTER!! Excuse me if I´m wrong (men det er jeg altså ikke), men om en gruppe mennesker blir fornærmet over at en annen gruppe bruker """deres""" frisyre og blir kalt rasister for dét..... gjør ikke det DEM til rasistene? Eier en gruppe mennesker en  f r i s y r e ? FORT KJÆRE NORDMENN, vi må patentere vår trofaste Grorudpalme, før det er for seint!! 

Har vi virkelig blitt noen så bortskjemte, bløthudede små snørrete drittunger som bare venter på å få "ta" noen på deres såkalte hensynsløshet? Om jeg vil skrive på sosiale medier at "slik såg huden mitt ut på det verste #kvisetryne", så vet dere jo alle at om nok mennesker ser det, så ville det haglet på med lyn forbanna kommentarer fra andre som har MER #kvisetryne enn meg. Ta litt hensyn a, tenk på alle med mer kviser enn deg #skånmegtildøde. Og, "ikke skriv at du klarte 10KM på mølla i dag da, for jeg klarte bare 6 og nå føler jeg meg som verdens største taper". W h a t. 



En ting er jo alle som lar seg fornærme av alt. mellom. himmel. og. jord. - men tristere er det med de av oss som faktisk bukker under for det her presset. H v o r f o r  er det snakk om å droppe julegudstjenesten i skolen? Det har da aldri vært tvang å dra dit, men et tilbud for de som ønsker det, noe de aller aller fleste har gjort, og nå leker vi med tanken om å fjerne en av tradisjonene våre - fordi..... en del av skolen ikke tror på den samme guden? Hvorfor er det flere plasser gått fra "juleavslutning" til "vintermarkering med nisseluenekt"?  Hvorfor skal religiøse merker og symboler fjernes fra kirker og andre religiøse bygg? Hvorfor er det forbudt med bursdagskakefeiring i en barnehage, fordi ett barn har melkeallergi? Som om vi ikke har nok egosentriske douchebags som vandrer denne kloden allerede, så får nok i alle fall vedkommende en eller annen form for messias-kompleks når det blir voksent når h*n lærer at universet kretser rundt han/henne, istedenfor at (i dette tilfellet) barnehagen ordner med et annet alternativ til akkurat dette barnet.

Jeg vet ikke engang hvor jeg ville med dette innlegget. Men det er vertfall sikkert at en HEL del frustrasjon måtte ut. Men kjære fornærmede, dere ser jo det at dette ikke går. ALLE kan ikke ikke poste en aprilspøk fordi dere sliter med å få barn. Da blir vel det neste at ingen kan legge ut bilder av de faktiske barna sine heller, fordi DERE sliter jo fortsatt like mye? Kan ikke vi alle bare hvile de moralske pekefingrene våre litt nå og da, og innse at de fleste av oss ikke er ute etter å blodfornærme en hel rase, gruppe, gjeng eller klase eller hva det måtte være. Vi er alle bare noen hverdagsidioter, gitt de riktige omstendighetene, hvor ALLE er litt småuomtenksom med tendenser som grenser mot det semirasistiske, uten å hverken mene det eller vite det selv. Så calm yo titts.

Bortsett fra dere som ikke har titts. Dere kan calm yo chests. 

Juni recap

  • Skrevet 02.07.2016 klokka 19:05
  • Kategori: Blogg



Okeei, så har vi visst passert startstreken på juli også. Tidsperspektivet mitt er blown to smithereens for tiden, det vil si, mer enn vanlig, og at vi er over midtsommers er litt vanskelig for hodet mitt å gå med på. Uansett - dette skjedde i juni!

♥ Jeg gikk på sommerens første fjelltur, og fant ut at om man har superlite energi, så er ikke dét noe man bare kan late som man ikke har. D.r.i.t.t.u.n.g.t, og en tur som vanligvis tar meg førtifem minutter tok meg over dobbelt så lenge. Ting er heldigvis bedre nå!

♥ Jeg hadde mitt andre bryllupsoppdrag, men mitt første heildagsoppdrag, og det gikk himla bra og gav så mye mersmak at jeg dævver.

♥ Jeg satset litt mer på min lille hjertespire (Hjertejubel), og har jobbet med å utarbeide logo, kontrakter og andre ditter og datter som jeg gleder meg til å vise frem for dere når alt kommer litt mer på plass. Følg gjerne facebooksiden min her :)

♥ Jeg har vært på hyttetur, to ganger! Den ene med utedass og spindelvev og hvor vann måtte hentes i bekken, og den andre hvor dassen nærmest vasket og tørket brunøyet selv. 

♥ Jeg har gjort min re-entré på treningssenteret, og det føles BRA å være tilbake! Jeg løp til og med gerilja-intervaller, og jeg dødde ikke SÅ mye som jeg trodde jeg skulle. Win!

♥ Jeg har minnes mammas femårs-dag på en helt utrolig spesiell måte sammen med min besteste Arielle. Det kommer et innlegg om dette senere.

♥ Jeg har innsett at håret mitt plutselig har blitt veldig langt, og nå vurderer jeg om jeg må klippe meg kort igjen. STORY OF MY LIFE. 

Hejhej sålenge!
 

To do in june

  • Skrevet 10.06.2016 klokka 13:47
  • Kategori: Blogg



Hva gjør dere i juni?

Er det lov å si man er stolt?

  • Skrevet 09.06.2016 klokka 10:07
  • Kategori: Blogg



Kjære lille venn. Jeg vil bare si unnskyld. 

Jeg har holdt på å kvele deg, knuse deg, slå knyttneven i deg og kaste deg i veggen i vilt raseri så mange ganger nå - for som jeg skreiv i denne listen så eksploderer jeg nesten av teknologi som ikke virker som det skal, og treige datamaskiner troner virkelig listen over ting som tærer på sjela mi. Men nå har jeg endelig fått fingeren ut av rævva og kjøpt deg den eksterne harddisken du uten så mye som et pip har SKREKET etter i så lang tid nå, min lille Mac, og foruten å slette perverst mange forstoppende drittprogrammer fra deg, så har jeg også avlastet deg for over 14.000 bildefiler. FJORTEN. TUSEN. BILDEFILER. Hvor kom de alle fra? Hvorfor SA du ingenting?!
 



I går brukte jeg mye tid på å dulle med min lille spire. Ikke Macen, Jubeln! Ikke jubelbloggen, men firmaet! Haha, F I R M A E T - ett ord jeg aldri trodde jeg skulle eige. Jeg vil vise dere alt i sin tid, men nå må jeg først vente til jeg får alle tingene på plass først. Jeg satser jo litt med alle de smågreierne jeg foretar meg for å virke litt mer seriøs, litt mer gira og litt mer dedikert - for det er jeg jo! Og selv om alt bare er bittesmå babysteps i en firmaverden (....der var det ordet igjen), så er jeg faktisk stolt og så innmari gira. Er det lov å si? Visst fæn er´e det!

Følg gjerne siden min på facebook HER

Foto // Unsplash.com - fordi TOM FOR BILDER HEHEH.

 

Hva-listen

  • Skrevet 08.06.2016 klokka 19:00
  • Kategori: Blogg


Jeg easer tilbake i bloggsporet mitt med en liten uskyldig liste, for lister er jo tross alt aldri feil!



Hva stresser deg?
Treige datamaskiner og elektronikk som ikke fungerer slik som det skal. Jeg blir også stresset av å ha for mange greier i avtaleboken min, og den følelsen av at tiden min blir eid av andre og der bare blir ikke nok igjen til bare meg. Dét stresser meg veldig. Jeg kan merkelig nok ikke huske å ha vært stresset på jobb, men GAWD jeg er stressa når det gjelder skolearbeid og deadlines. 


Hva skal du gjøre i kveld?
I kveld skal jeg jobbe litt med mitt bittelille babyfirma. Tenk det, Jubel´n tok for noen måneder tilbake sine første svære babyskritt og ble til et lite firma! Og jeg er hylkry og stolt over det lille jeg har oppnådd hittil, og i kveld skal jeg jobbe videre med å utvikle henne - Hjertejubel foto, MIHI ♥ 


Hva er lett?
Det er veldig lett å bruke for lang tid på morgener en har fri. Når noe så enkelt som en kattevask, tannpuss og sminking blir avbrutt av telefonsamtaler, henging i sofaen i undertøyet når man skal bare sjekke insta og face, og kanskje er i dag dagen det blir laget noe nytt og spennende til frokost? 


Hva blir det til middag i dag?
I kveld blir det Currykylling i en crock-pot lastet med squash, gulrøtter, MYE løk, hvitløk, paprika, chillipepper, kokosmelk, fløte, crême fraîche, og en hau med deilige urter og krydder. Hva spiser dere?


Hva vil du gjøre mer?
Gå uten BH. 


Hva blir du gira av?
Tivoli! Jeg er hun som hyler fra start til slutt, og som kommer av turen i full latterkrampe og SUPEReuforisk med maskarastriper til bakhodet. Og som stiller seg rett tilbake i samme køen. Og å være spontan! Festivaler, og morsomme vorspiel. 


Hva gråter du av?
Hva gråter jeg ikke av? Haha, nei nå lyver jeg kanskje litt, jeg har ikke grått på så lenge jeg kan huske! Men, jeg gråter ofte når andre gråter. Jeg suger til meg andres emotions som en knusktørr svamp, og plutselig står jeg der og febrilsk prøver å forhindre at tåredammen min skal sprute over øyeranden og jeg vet ikke hvorfor engang. Jeg gråter ofte litt på morsdager, mammas bursdag og 3- og 16 juni, men mest fordi det gjør godt, egentlig. 


Hva gjorde deg sint sist?
DENNE facebookposten som jeg kom over i går, skrevet av en dansk jente som helt tilfeldigvis overhørte to gutter/menn som snakket om henne, om hvordan hun fikk seg til å ligge i bikini med en kropp som hennes. Jeg blir så FORBANNJA. Altså, se på henne... ♥ Så innmari sint. 


Hva er godt?
Alt som har gjeller. Altså jeg C R A V E R slik sjømat for tiden, det er helt tullete. Mon tro om jeg er lav på omega3, kanskje? 


Hva er tåpelig?
Donald Trump. 

2015: Trump is running for candidate, HAHA

2016: Trump won´t win

2017: President Trump can´t do that, right?

2018: You watching the hunger games to night? I hope my district wins.



    Juuust sayin´.



 

Det er ikke som det ser ut

  • Skrevet 27.05.2016 klokka 11:37
  • Kategori: Blogg



Hei dere!

Jeg er ikke borte. Eller det vil jo si, jeg HAR jo vært borte, men jeg er ikke det - sann, stort sett mye lenger. Jeg har vært SÅ stressa i kroppen og hodet mitt med eksamener og nerver og andre type nerver, men nå for en stund siden landet jeg trygt og godt som jeg som oftest gjør, og nå er jeg er klar for å begynne å tenke på dere og min kjære Jubel igjen ü jeg har tatt en liten helseferie, kan man si, og fra over helgen anser jeg pausen min som lang nok og jeg kommer tilbake til å legge igjen små avtrykk på www igjen ♥ Jeg har litt av hvert som jeg gleder meg til å dele med dere, som bilder fra noen shoots, noen småprosjekter jeg holder på med her hjemme både inne og ute i hagen (DE ordene trodde jeg vell aldri jeg skulle skrive). Men først skal jeg til Valldalen i helgen og forhåpentligvis nyte både sol og varme med bare tær og lette sommerkjoler. 

Over her ser dere forresten mitt ferskeste forsøk på in-camera dobbeleksponering! Kult, ikke sant? Jeg skal bli dritflink til å ta slike bilder en dag. Bildene er av min kjære Eirik (SINGLE AND READY TO MINGLE) og ravnen hans, Ragnvald. 

Vi skrives plutselig på den andre siden. GOD HELG!

Hjertejubel

Dagdrømmer. Superintrovert. Fotoentusiast. Sykepleier. Litt for glad i katter og gjør-det-selv prosjekter. Besøk gjerne min foto-porteføljeblogg på www.hjertejubel.com!


KONTAKT
nbouhafs89@gmail.com
Follow

Search

Bloggdesign

hits