hjertejubel

Frk. ubestemt



Frem og tilbake og frem og tilbake med ingen annen spesielt god unnskyldning enn at jeg er SÅ HIMLA UBESTEMT og jeg blir derfor nå å finne på min andre blogg igjen, (Hjertejubel.COM), av forskjellige grunner men der hovedgrunnen er at jeg er ei vingle, altså. Vi skrives på den andre siden, der har jeg postet et innlegg i dag om det å gå sin egen vei, og å finne inspirasjon i en skeiv fortann ♥

Eg har lengta etter å fortelje deg dette

Hadde øyrene dine

vore ein gang

og eg fekk kome inn

då ville eg lista meg

stille bort

og kviskra mjukt inn i ditt sinn...

 

... du er ikkje riktig navla.

Borte

Processed with VSCOcam with 2 preset

og med din bortgang kom min medgang




fremgang i en verden som stod still

hvor enn sårt og vondt og hjerterått

jeg ville lot det skje tusen ganger til.
 



Pst! De få ordene i denne posten er mine og bare mine - men pixlene har jeg lånt fra snille Unsplash

Den beste starten

Tunge regndråper lagde lydløse og snirklete vannspor på soveromsvinduet mitt i morges. Det var gulvkaldt siden høsten kom brått over natten i år. På noe som virker som et øyeblikk har naturen skiftet drakt, og jeg elsker det for det er noe ved høsten som gjør meg så enormt lun innvendig. Diana Gebaldons fantastiske skildringer av livet på det skotske høylandet på 1700-tallet i holdt meg våken langt langt lengre enn jeg burde i natt. Vel, hun - og lyden av våte rosa tåbønner gnikkende rytmisk mot vått glass, tilhørende en ubestemt huspus ved navn Wilma som er like forvirret over været som det matmor er. Jeg startet likevel dagen min i dag på den mest fantastiske måten, med en sjelevarm følelse av å være kjempeelsket og å kjempeelske noen tilbake. Så mye - på grunn av litt kajal på et speil.

Også en sjelevenn, da.

Some deep shit on a sunday



Jeg kunne kanskje fortalt deg hva du burde gjøre og ikke gjøre, for å komme deg til hvor du er i dag. Jeg kunne fortalt deg litt om menneskene du vil møte, og om hvilke tanker og handlinger du kommer til å gjøre som vil styrke deg som person - og jeg kunne kanskje fortalt deg en ting eller to om de valgene du tar som kommer til å hjemsøke deg lenge, om ikke for alltid. Jeg kunne advart deg mot noen av "vennene" dine, og gitt deg svarene på noen av de så altfor store spørsmålene som litt for ofte svirrer rundt i hodet ditt. Jeg burde fortalt deg at du er herlig naiv, og at selv om det er en bedårende egenskap ved deg at du tror det beste om mennesker - så kunne det spart deg for uendelig mye dritt om du bare var litt mer skeptisk til andres hensikter, bare av og til. Men hvor hadde vel all morroa blitt av om jeg fortalte deg alt dette. Og enda viktigere, hvem hadde du da egentlig blitt?

Jeg følger SnapKollektivet på Snapchat, og har blitt veldig inspirert av ukens tema som er Kjære fjorten år gamle meg. Et par år siden skreiv jeg om det samme temaet, bare at jeg hadde noen alvorsord med elleve år gamle meg. Det har vært så fint å følge SnapKollektivet gjennom dette temaet, for er det én ting som er sikkert - så er det at de tidlige tenårene (og tiden før det, og) er vanskelig, sårt og forvirrende for mange. Jeg tenker ofte på de menneskene, situasjonene og opplevelsene jeg så sinnsykt gjerne skulle vært foruten om jeg fikk gjøre hele greia om igjen (......... når helvete fryser over), men så tenker jeg.. hvem hadde jeg da egentlig vært i dag? Om ikke jeg hadde røyka den tipakningen med blå Gauloises på fergekaia i et strekk, som et statement på hvor forbanna jeg var på venninna mi som hadde såret meg (fjortizlogic: JEG ER SÅ FORBANNA NÅ AT JEG RØYKER FOR FØRSTE GANG FREMFOR DEG, FEAR ME BIAATCH), hadde jeg hatt ett annet forhold til tobakk (eller uttrykkelse av sinne, for den del) i dag? Om jeg begynte å drikke alkohol når resten av min verden gjorde det - ville jeg vært annerledes? Hvis jeg gikk til høyre istedenfor venstre den dagen jeg tvang meg selv til å velge mellom han eller han, hvor i verden hadde jeg stått nå? Hvem hadde jeg vært i dag, om jeg hadde hatt en mamma? TENK OM JEG HADDE BLITT EKSTROVERT?! grøss. 

Dere skjønner, sant? Og en annen ting - er det en merkelig greie å like det mennesket man er? Altså, meg her og nå. Mine verdier og min moral, det jeg gjør og hvorfor jeg gjør det. Det jeg tenker og tankerekken som kommer både før og og etter? Dere vet - seg selv? Og i så tilfelle, så kan man vel ikke egentlig hverken angre eller ønske å gjøre om på noe ved sin egen fortid, på hverken det som var awesome eller det som var shitballz, fordi det er jo fortiden som faktisk er oss? Deep shit på en søndag som grenser til mandag, jeg vet, men det er noe som er veldig beroligende og behagelig ved tanken på at alt - ALT - har vært godt for noe. For her har du meg, da - et individ som jeg ville likt å kjenne om jeg ikke var meg selv (hehehe janteloven bare BITCH DID YOU JUST........), og er omringet av fine folk som vil meg vél og som jeg ønsker minst like mye deilig vidunderlig klissklass og regnbuer og glitrende enhjørninger tilbake til. Og bare kjenner på at.... årh, faen... den eneste måten jeg kommer på å avslutte denne frankensteinen av et blogginnlegg er ved å sitere Mortified Nation sitt slagord, så da gjør jeg nettopp dét;

"We are freaks and we are fragile, and we all survived.

Hjertejubel

Dagdrømmer. Superintrovert. Fotoentusiast. Sykepleier. Litt for glad i katter og gjør-det-selv prosjekter. Besøk gjerne min foto-porteføljeblogg på www.hjertejubel.com!


KONTAKT
nbouhafs89@gmail.com
Follow

Search

Bloggdesign

hits