hjertejubel

Read this

  • Skrevet 26.02.2016 klokka 14:58
  • Kategori: Jubeltips







I barcelona, etter en to timer lang kald tur i dobbeldecker´n, da både jeg og pappa frøys men begge nektet for det, så fant jeg tilfeldigvis denne boken på Urban Outfitters da jeg var innom der, på jakt etter et digert og varmt skjerf å tine meg med. Tittelen på boken var nok til at jeg utbrøt "......oOo....", klappet i hendene raskt tre ganger og  røsket den med meg, uten å i det hele tatt bla i den. READ THIS IF YOU WANT TO TAKE GREAT PHOTOGRAPHS OF PEOPLE av Henry Carrol er oppfølgeren eller videreføringen av READ THIS IF YOU WANT TO TAKE GREAT PHOTOGRAPHS - sistnevnte har jeg nettopp klikket hjem via Amazon og jeg k a n  i k k e  v e n t e. Bøkene er på engelsk, men er så veldig veldig lettleselige at DET spiller ingen rolle om noen skulle være skeptisk på det. Jeg slukte den på flyet fra Roma til Amsterdam, og gleder meg allerede til jeg skal lese den igjen, enda mer nøye neste gang. Samtidig som Henry Carrol beskriver ulike "regler" og prinsipp for komposisjon og innstillinger, så oppfordrer han samtidig til å drite i de. Han skriver om at fotografi ikke er å fange et objekt, men en følelse (så sant!), og at bildene man tar ikke egentlig viser han/hun/det som er fotografert men at det på mange måter viser fotografen selv - via objektet! 
Boken er smekkfull av inspirasjon, men også helt konkrete tips om hvilke instillinger som kan brukes for å oppnå et bestemt resultat. Og DET er jo himla greit, synes da jeg vertfall, som selv føler jeg har begynt å såvidt pirke borti overflaten på noe veldig stort og komplekst noe, men likevel veldig enkelt. Følelser, lys og komposisjon - er ikke det litt av nerven da, dere? Eller?

Men så var det innledningsspørsmålet i boken; Who am I and why do I wan´t to take photographs of people? Lemme get back to you with that. 

Follow

Mood

  • Skrevet 25.02.2016 klokka 20:56
  • Kategori: Blogg



Katten Wilma og jeg er virkelig på bølgelengde i dag, ser det ut som! Jeg har langfri i helgen og jeg har mange fine enhjørninger og regnbuer og fluffy kittens å fylle den med. Tulipaner og vårlyng er innkjøpt og helgemodusen satt inn for fult idet jeg sank ned i sofaen med macen på fanget, og endelig fikk tid til å både se og gjøre litt etterarbeid på bildene jeg tok på bebisshoot et par dager siden. Allerede i morgen skal jeg få forevige en ny bebis, så kvelden går nok for det meste til prepping og planlegging av morgendagen.

I morgen kommer det en bokanbefaling (faktisk)! Jeg slukte den rå på flyturen fra Roma til Amsterdam, og den var SÅ himla nyttig og forklarede og full i a-ha opplevelser for oss som er småinteresserte i kamera og fotografi. Jeg bare elsker det når folk kan legge fra seg fancy ord og uttrykk, og bare SI DET DU PRØVER Å SI uten å pakke det inn i fancyness. Denne boken altså, i morgen! 

 

 

Styggsøte La spezia

  • Skrevet 23.02.2016 klokka 11:07
  • Kategori: Reiser

















La spezia er den byen jeg har fotografert minst. Kanskje fordi vi var der dagen etter pangstarten i Roma? Byen kunne jeg mer enn gjerne tenkt meg å besøke igjen, egentlig, men neste gang med en plan om å besøke noen de plassene man ser når man googler navnet. De stedene ser ut som noe tatt rett ut av en drøm. Cinque-terre, for eksempel, ser jo helt magisk ut. Jeg kan godt se for meg megselv plaske rundt i havnen der en varm sommerdag, for Italia har jeg ikke besøkt for siste gang! Noen fortalte meg før vi reiste at de ikke syntes noe om byen, faktisk at de syntes hun var stygg, men jeg er uenig og ser så absolutt sjarmen i henne. I vertfall styggsøtheten. Jeg vet ikke hvorfor, men hun er en henne, er dere ikke enig? Akkurat som at Barcelona er en han? 

I forhold til Roma (Roma, Roma, Roma. Hopp etter Wirkola da dere, I DARE YOU), så merket jeg godt at La spezia fremdeles ligger i halvdvale. Det første vi møter er promenaden ved havnen, og jeg kan bare tenke meg at der vanligvis har et yrende liv av gateselgere og kremmerhus med brente mandler, kanskje noen gatemusikanter og sikkert noen båter som selger fersk fisk. Men ikke nå. Også her er bygningene flettett sammen av klessnorer med nyvasket tøy på i ekte Disneystil. Vinduene har fortsatt grønne skodder og jeg tror ikke man får lov å kalle seg en italiener dersom man ikke har en bitteliten balkong, akkurat stor nok til en rumpe eller to, for resten av plassen tas opp av planter i overflod. Som i gatene i Roma (...) så er La spezia óg dekket av konfetti, se bare her! Hva har skedd?!

Selv om hun fikk minst plass på minnekortet, så er vakker likevel. Det er ikke for ingenting av jeg vil tilbake til området, og hun gav oss faktisk den beste pizzaen på hele turen. Med artisjokkhjerter og oliven på - hvem hadde trodd!


Follow

I´m beggin´! No not the song

  • Skrevet 22.02.2016 klokka 21:37
  • Kategori: Fotolove

English translation down below! (.........TOO SLOW..........) idk. 






Photo//Private: some serious celebrations in Italiy. Confetti covered streets in three cities!

Åh jøjje... jeg begynte på dette innlegget for over fire timer siden - visste ikke at jeg var trøtt engang - men våknet nå nettopp da, med en glovarm mac på fanget, kink i nakken og en upublisert bloggpost. Hardt med ferieslutt.. haha

En av de greiene jeg gledet meg veldig til når jeg skulle reise, var alt det nye jeg skulle fotografere. Kanskje nerdete, men helt sant likevel. Å huske å forberede og pakke sammen kamerakitet mitt var like viktig som å pakke toalettsakene, minst! Og nå som jeg er hjemme har jeg h u n d r e v i s av nye bilder å drømme tilbake til, for jeg har virkelig gått amok dere, og jeg kjenner allerede på fantomsmertene av å ikke ha mitt fine canon fast i hånden. 

Denne uken har jeg heldigvis to bebisfotograferinger, den første er faktisk allerede i morgen (YAY!), men jeg vil så gjerne prøve å opprettholde litt av denne fotodriven jeg fikk når jeg på reise, med å fotografere andre ting også. Hverdagslige greier. Jeg tenkte på (før jeg søvnet i sta) hvor himla morro og inspirerende det hadde vært om jeg ble utfordret litt av noen av dere? Dere velger ett tema, eller en overskrift på bildeserien, om dere vil, også knipser jeg utifra det og poster her på jubeln? JA SÅ GØY! For eksempel Sort/hvitt, menneskelige spor (den har jeg tenkt å gjøre), eller noe helt konkret? Haha nå ble jeg så gira at jeg faktisk my trygle litt. PLIS GI MEG EN FOTOUTFORDRING! 

 

Plis. 



Hey guys.

So basically this whole blogpost over here actully cooks down to me beggin´ YOU to give me a photo challenge so that I can keep inspiration levels up up up. PLEASE give me a headline, and I´ll do a photo or a photo series based on that and post the results here. For example "human traces" (I´m already doing that one), black&white, or anything really. That would be nothing short of a w e s o m e.


 

(Whispers) doooo it

Follow

Søndagssurf

  • Skrevet 21.02.2016 klokka 18:28
  • Kategori: Jubeltips



Det er søndag, siste dag av ferien min, og jeg innser nå at jeg ikke har vært ute av huset på tre døgn. Og jeg ELSKER det. Heh, life of an introvert. I morgen klokken 06.10 starter hverdagen igjen med et smertelig brak, men enn så lenge skal jeg kose meg maks nøyaktig her, sminkefri med håret i en tut, med klovn på skjermen og kanskje noe godt til kvelds etterhvert. Jeg har samlet dagens favoritter fra www til dere under her, håper dere liker noe av det! Personlig så elsker jeg både å lese og lage slike lister, for blandt alt crappet som finnes på nettet så kan der jammen være mye fint også. Om der skal lese bare én vil jeg anbeale den nest siste, femti instruksjoner for å være et bra menneske i et bra liv. Enjoy, og god søndags kveld!

 

Disse 31 bildene som perfeksjonister vil elske!

Dette innlegget på den svenske bloggen Nevnarien, som hun har kalt adjö, kroppskomplex.

Disse landskapsbildene av fine fine Norge. Det øverste bildet er av byen min!

Online skriftestoler som den her.

Femti instruksjoner for å være et bra menneske i et bra liv. 

Disse utsiktene fra innsiden av et telt. F a n t a s t i s k. 

 

Follow

Photowalk i mektige Roma

  • Skrevet 20.02.2016 klokka 18:57
  • Kategori: Reiser

























Roma. Starten og slutten på reisen, og min desiderte favoritt! Må.Tilbake.Asap.
 

På flyet tenker jeg på filmene When in Rome og Letters to Juliet, og at om Roma er noe likt slik som det blir fremstilt der så besvimer jeg. Og mens Thea drømmer om å ake på bomullssskyene i den varme solnedgangen, og pappa legger kabal på mobilen med lyden på, så drukner jeg i mine egne forventninger og feriens første glass rødvin.

Vi bor på hotel Accademia, og for en Romanoob som meg selv så tror ikke jeg vi kunne havnet mer sentralt. På vei hit kjører vi forbi både Colloseum og Vatikanet, og andre store mektige bygg som drosjesjåføren vår snakker om på Italiensk og vi skjønner vertfall såpass at det er noe av historisk viktighet vi passerer. Vi kommer frem sent på kvelden, men man drar jo ikke til nye steder for å legge seg tidlig så man er uthvilt, så jeg og pappa gikk ut en liten tur ut i natten for å utforske. Gatene er brosteinsbelagte og gatelyktene kaster et gul-oransje lys over murbygningene. Det er smijernsbalkonger og klatreplanter i terra-cotta potter på husveggene, store vinduer med grønne og røde skodder på sidene, og av en eller annen grunn som jeg aldri finner ut av så er det fult med fargerik konfetti på bakken mellom brosteinene. Det første vi møter, bare typ 20 meter fra hotellet vårt, er Trevi fontenen, og standarden er dermed satt. 

Neste morgen tråkker vi uforberedt og planløs ut i de trange handlegatene. Uten å følge hverken kart eller skilting møter vi på svære og imponerende bygg rundt hver en sving. Canonen stakkar forlot omtrent aldri neseryggen min, for en så fotogen by vet ikke jeg om jeg kommer til å oppleve igjen. Under en knallblå og deilig vårhimmel spiser vi gelato og drikker årets første utepils ved en fontene utenfor en diger katedral, stemningsbesatt av to backpackere med fett hår, hver sin fløyte og en forkjærlighet for improvisasjon og aladdin-tolkninger. Jeg elsker at Italienerne er nøyaktig slik jeg har forestilt meg. De snakker med hverandre med en intensitet som om hver samtale kunne vært den siste, og språket deres virkelig danser mellom høye og lave toner. Mennene går i mørke frakker og hatter, og sigaren ligger hvilende i munnviken. Damene er superclassy og rød lebestift er virkelig en greie. På bare noen timer er jeg allerede frelst og jeg begynner å tenke på når jeg kan komme tilbake neste gang. Snart, please?

Nye smaker  → Italiensk øl (Peroni), panini med funghi (sopp) mozarella og skinke, roastede kastanjenøtter og nutella- og karamellgelato.  

Ny kuriositet → SÅ mange sykt vakre dører på en og samme plass. Ja, dører. 

Arrivederchi, og på (forhåpentligvis) snarlig gjensyn, deilige Roma!

Follow

Det er best når man ikke vet

  • Skrevet 19.02.2016 klokka 22:06
  • Kategori: Fotolove

Wii! Jeg er trygt hjemme, (og baggasjen min også etterhvert, den lille sniken) og våknet nettopp etter tidenes powernap. Jeg trenger visst en ferie etter ferien, jeg, fordi SLITEN. Nå skal bilder, ord og minner fra Italia, Frankrike og Spania samles og fordøyes, og etterhvert kommer de dryppende her på jubeln. Yay!



Synet mitt på foto er i ferd med å endre seg. Interessen, og ikke minst fotogleden, har over det siste året gått i en bratt stigende kurve, men fokuset (see what I did there?) er i en skiftende og søkende prosess. Jeg finner plutselig de "typiske" lyse, lette og glade (blogg)bildene mindre interessangt, og jeg merker at interessen min dras mer og mer inn i de mørke skyggene i fotoverdenen. I silhuettene. For øyeblikket ser jeg så mye mer sjel der, og det er vel egentlig veldig paradoksalt - at fysiske skygger og konturer av en kropp kan gjenspeile innsiden og sjelen av et menneske så godt.

Jeg husker da jeg var liten, kanskje rundt 8-10 år, da jeg løp rundt med et blått og svart kamera med en filmrull inni og hadde en kortvarig drøm om å bli fotograf. Jeg husker egentlig lite fra barndommen min, men noen situasjoner og hendelser sitter som brent i minnet, og jeg glemmer aldri svaret jeg fikk da jeg ba pappa se inn i mitt lille kamera og smile. Han sa at det måtte jeg ikke spørre han om, for de beste bildene blir tatt når man ikke vet man blir tatt bilde av. 

Bildene under her av pappa ble tatt i det vil seilet fra Marseille. Plutselig satt han stille i ventilen på lugaren vår, og så tomt ut over havneområdet som sakte sklei forbi utenfor. Jeg var rask, men så diskré som jeg bare kunne, og begynte å knipse og leke med instillingene på min kjære Canon. Det gikk en stund, faktisk ganske så lenge egentlig, før pappa så på meg og spurte what are you doing, og det er nettopp det jeg elsker mest med akkurat disse to nederste bildene - han visste ikke at han ble foreviget. Det øverste bildet derimot, der ba jeg han om å se fremover, for her grep jeg muligheten til å øve litt mer på dobbelteksponerte portretter, og jeg ER SÅ FORNØYD. Selv føler jeg at jeg fikk til silhuetten og bakgrunnen, men det beste med alt er bildet av blomstrer og planter som fyller silhuetten hans. SÅ pappa. SÅ fornøyd. Ser dere noe annet spesielt med det dobbeleksponerte bildet?







Hva mener dere om bildene mine? Jeg sier det igjen, konstruktiv kritikk kan jeg ikke få nok av! 

Follow

Siste stopp

  • Skrevet 16.02.2016 klokka 17:53
  • Kategori: Reiser









Hola! 

Vi drar veldig veldig straks nå, og vår siste stopp på vest-middelhavsrundturen vår er over, BUHU! I dag har vi vært i Palma de Mallorca og spist tapas og drukket svingod sangria og jeg skal fortelle dere absolutt alt, men akkurat nå tramper fingrene mine over tastaturet i en kamp mellom liv og død og en VELDIG raskt synkende datamengde. Om et kvarters tid starter vi på en et-og-et-halvt døgns cruising (hehe) tilbake til Civitaveccia i altfor vakre Roma (når kan jeg besøke igjen?), så nå blir det å nyte resten av cruiset her ombord og akkurat det blir jo ikke akkurat et problem, for hver dag oppdager jeg noe nytt her - superdesorientert som jeg er - og forviller meg stadig bort i nye kriker og kroker og dekk generelt ombord. 

Vi skrives når jeg kommer hjem ♥ Jeg har  m a s s e bilder som jeg gleder meg til å poste, og en reisedagbok som jeg gleder meg til å publisere. Wihi! 

Adios mes amigos! Håhå, nytt språk har a lært seg og. 

Roma - La Spezia - Savona - Marseille - Barcelona - Palma - Roma

  • Skrevet 14.02.2016 klokka 18:41
  • Kategori: Reiser





Haha, nei uff, dere. Jeg bare KOM Å BLI MED PÅ ET ADVENTURE, DA (!!!), også ditcher jeg dere på flyplassen. Greia er, nå er vi midtveis i cruiset og JEG ELSKER CRUISE sann forresten. Og jeg hadde all verdens planer om å oppdatere bloggen hver dag med fine nye flotte bilder fra dagene våre her, men nå har det seg slik at wifi´en har en pris jeg ikke kan forsvare på noen som helst måte. I det hele tatt.  Og jeg har en gnægende følelse på at bare det å laste opp de tre bildene her har kostet meg en uke verdt i dagligvarer til når jeg kommer hjem.. Ikke at DET heller egentlig gjør noe, for her ombord er maten gratis og vi spiser hvor vi vil, når vi vil og hvor mye vi vil, og jeg vet ikke engang hva tenkte vi på. Men å dele bildene og ordene mine, det skal jeg fremdeles (det må jeg bare for viss ikke så vet jeg ikke engang hvorjeg har vært på ferie engang om en måneds tid), men det meste av delingen får bli når jeg kommer hjem. 

I skrivende stund sklir Marseille forbi utenfor vinduet på lugaren vår, og i morgen våkner jeg i Barcelona og jeg elsker dette konseptet med å kunne legge meg i Roma og våkne i La Spezia. Så la meg meg i La spezia og våknet i Savona. Så tok jeg en powernap i Savona og plutselig var jeg i varme og deilige Marseille på selve valentin- og morsdagen. Which reminds me

MARTINUS!  I LOVE YOU, OG HÅPER DU HUSKER Å MATE WILMA!

SVIGERMOR! GRATULERER MED MORSDAGEN, DU ER DIGGBAR! SMASKOGDASK!

ALLE ANDRE I LIVET MITT SOM OGSÅ ER MØDRE! DERE ER BEST!! 

CIAO BELLA

  • Skrevet 10.02.2016 klokka 13:04
  • Kategori: Reiser


Foto_privat.

...... og jeg reiser! Ålesund → Amsterdam → Roma ♥ 
Eventyret begynner!

Shoot av BabyAa - konstruktiv kritikk?

  • Skrevet 09.02.2016 klokka 20:08
  • Kategori: Fotolove







Jeg vet ikke helt hvordan jeg klarte å lage en liten luke i de siste dagenes timeplan, men en fotoshoot av ferske babyAase før ferieavreise (...YAY...) ble det. Slik er det kanskje med slike greier som man virkelig vil - da rydder kanskje plassen litt seg selv? I dag har jeg vært en type trøtt som ikke engang kopp etter kopp med kaffi har kunnet fikse, fordi jeg ble sittende oppe ALTFOR lenge i natt å gjøre etterarbeid med bildene fra shooten. Jeg ville dele noen av bildene jeg tok i sort/hvitt i første omgang - med tillatelse fra mamma- og pappabjørn, selvfølgelig - fordi det er noe med de her bildene som gjør noe så skjørt og lite som et nyfødt barn egentlig virker veldig mektigt og sterkt likevel. Right?



I dag startet jeg forresten på F E R I E N min og herregud så ekstra awesome ferie smaker utenom feriesesongen, da! Jeg reiser allerede i morgen, til vakre Roma (har jeg hørt) først, og deretter videre på bøljan blå til mange andre deilige plasser som jeg aldri har vært før, og det er en evig gladfest inni hodet mitt akkurat nå, sann bortsett fra at jeg må pakke for akkurat DET er jeg ikke akkurat verdens største fan av. De av dere som vil får bli med meg på oppdagelsesferd - jeg har nemlig tenkt å forevige så mye jeg i det hele tatt klarer i pixler og fine ord for her en dag sa jeg at jeg var tjuefem år. T j u e f e m. Det er to år siden jeg var tjuefem og jeg begynner å tro at demens er smittsomt.

Forresten da, konstruktiv kritikk fra dere anngående fotografiene jeg tar og legger ut her på Jubel´n mottas med en schvær takk! Hva som er bra er jo fint og flott og puser litt med egoet mitt, men det er forbedringsområdene man vokser på. Fyr løs!

Follow

Meg, men ikke meg

  • Skrevet 08.02.2016 klokka 11:07
  • Kategori: Hjertejubel





I helgen hadde jeg på meg knallrød matt lebestift, og jeg brukte til og med lip-liner for første gang. Jeg følte meg SÅ veldig modig, for selv om looken er veldig "meg", så er det ikke så veldig meg å faktisk slik. Det føltes ganske kult på en girlpower type måte, sann bortsett for en overhengende angst for å plutselig ha lebestift på fremtanna, og det gikk opp for meg at en eller annen gang i løpet at den siste tredjedelen av livet mitt har frykten for å skille seg ut blitt erstattet med en lyst til nettopp dét - å være litt annerledes. Jeg vurderte også å gå til innkjøp av en kul burgunder bowlerhatt i helgen, men innsåg smertelig - igjen - at hodet mitt rett og slett ikke er skapt for å være hatteholder. Jeg innsåg det så veldig brutalt faktisk, at jeg måtte le relativt høyt til å være alene på et prøverom på H&M, da jeg såg meg selv i speilet med den greia på hodet. Rutinebrudd gjør meg tydeligvis ballsy og nyskjerrig, og jeg tror helt og holdent på at skolestart sist uke og denne ukens utenlandsreise(r) har trigget noe eventyrlig i meg til å komme til overflaten igjen. Noe utforskende og nytt. Jeg elsker når det skjer. 

Follow

Why won´t you love me

  • Skrevet 07.02.2016 klokka 15:25
  • Kategori: Hjertejubel

Image and video hosting by TinyPic

Ugjensidig kjærlighetsforhold, der altså


Jeg sitter i denne stund i sofaen hjemme, og skriver blogginnlegg med ene hånden mens den andre går i skytteltraffikk mellom munn og nachospose (med ostesmak, ehrmahgehrd). Jeg og Martinus var hjemme hos venner i går og drakk bøttevis med sangria og spiste mat og danset og dro på byen og mistet ikke folk der og det gjorde egentlig alt superawesome. Vi våknet, fine i fisken begge to (YAY), og er straks klare for å dra hjem til pappa på dagenderpå middag og Kahoot quiz! Jeg banket dem alle sist, med full pott på quizen som handlet om Disney-figurer. Champion! 

Nyfødtshooten jeg skulle på i går ble desverre utsatt til etter jeg kommer hjem fra cruise (OH my god, reiser om tre dager jo. MÅ.PAKKE!!), men det gir meg litt mer tid til å kunne planlegge shooten enda bedre og søke enda litt mer inspirasjon. Om jeg er heldig, så klarer jeg såvidt å smette inn en annen nyfødtfotografering før avreise, og det med en liten bebis som nettop, NETT-OPP, ble født ♥ Jeg håper så inderlig at det ordner seg slik at jeg rekker det, for akkurat med disse minste har jeg så uendelig mye erfaring å hente. Kryss fingrene for meg! 

God søndag til dere, nytnytnyt helgens siste åndedrag!

Follow

Drunk norwegians be like

  • Skrevet 07.02.2016 klokka 14:09
  • Kategori: Hjertejubel

 

Helt sant, jeg møtte MINST to på byen lørdag. Hakuna matata let´s all eat kebabs and be friends.

Nyfødshoot

  • Skrevet 06.02.2016 klokka 11:26
  • Kategori: Jubeltips





I skrivende stund står jeg aller mest sannsynlig balanserende i høyden på en krakk med et Canon-kamera klistret fast i pannen og bittesmå svetteperler over nesen. Jeg skal på nyfødtfotografering i dag, og jeg har gledet meg slik til dette hele uken! I går kveld (ehe, i natt) la jeg frem alle props´ene mine, dillet og dallet, og forsøkte å visualiere dagens shoot. Jeg har kun gjort én nyfødtfotografering før, og det var av lille baby Nelia som dere ser bilder av over her ♥ Hva syns dere? Det er så veldig spesielt, disse nyfødte, og jeg vil så veldig veldig veldig gjerne få det skikkelig til og fange de fine ikke-konstruerte øyeblikkene. Derfor ble jeg oppe sent i natt for å lete etter inspirasjon, planlegge, skrive notater og idéer. Jeg var å hilste på den nyfødte i går, og jeg fikk holde han og det var så kjempefint for noe mykere enn små bebiser eksisterer ikke på denne jord og i tillegg så G R Å T  H A N  I K K E noe som gjør han til en ekstremt kul liten mann. I

DERE! Følg mer enn gjerne facebooksiden min HER om dere vil se flere bilder fra shoots jeg gjør, blant annet :) Da blir jeg superhæppi ♥

Follow

Don´t push it

  • Skrevet 05.02.2016 klokka 09:18
  • Kategori: Hjertejubel

DASSNYTT



DEN STØRSTE UKENTLIGE KONTRAINDIKASJONEN FOR ET HEMORIDEFRITT ROMPEHULL.
SMERTELIG HILSEN NTNU ÅLESUND ♥



Åh, dere. Jeg er SÅ glad for at jeg ombestemte meg (les: sjefen ombestemte meg) og at jeg alikavel grep muligheten og søkte meg inn på skole i vinter og vår. Jeg kom inn, og nå er første samling i det deltidsstudiet Etikk i praksis over, og jeg bare sitter der, supervåken og på alerten (noe som er en DIGER karakterbrist for meg på denne tiden av året!!), og SUGER til meg alt. Neonblekket fra markeringstusjene mine spruter, og jeg har til og med funnet... hold dere fast....

DEN PERFEKTE PENNEN

Nei altså, virkelig. Den heter noe så majestetisk som Schneider Slider Page Surfer, og tenk å være så livsglad over en penn da dere - men for en sykepleier som OGSÅ er student å finne en penn som gir fin håndskrift, som skriver jevnt, som du ikke trenger å trykke pervohardt ned i papiret og som ikke gir skrivekul på langefingeren og vonde håndledd... jeg kan ikke forklare. Det er vakkert. Jeg virkelig elsker det - å være student igjen, altså - og jeg føler meg så refreshed og utfordret og kvesset og skarp. Og foreleseren min bare " og for dere som VIRKELIG vil studere, så starter studiet master i klinisk sykepleie til høsten" og jeg bare.... don´t push it. 

 


I can´t stress how unbelievably happy I am that I changed my mind (meaning my boss changed my mind) and took the opportunity to go back to school this semester. I applied, got in and now the first gathering of the part-time study ethics in practice is completed, and I just sat there - alert and super awake (which is a HUGE character flaw for me this time of year) and soaked everything in. The neon ink from my highlighting pens was all over the place, and I even found...... wait for it....


THE PERFECT PEN

I shit you not, it´s named something as majestic as the Scneider Slider Page Surfer, and you might think it´s a bit strange to be this high on life about a pen, but guys - for a nurse, who is ALSO a student, to find a pen that gives nice handwriting, writes evenly without pressing insanely hard on the paper, which doesn´t lead to blisters on the tip of my right middle finger and which also prevents my wrists from almost snapping.... THERE´S EVEN A THINGY ON IT TO PREVENT IT FROM SLIPPING OUT MY SCRUBS....I can´t describe. It´s wonderful. I really love it - being a student again, I mean, and I feel so refreshed and challenged and sharpened and bright. And my lecturer was like for those of you who REALLY want to study, the master of clinical nursing will be starting this fall and I was like.... don´t push it lady. 

 

 

Follow

Jubeltips: Jenta alle trenger i livet sitt

  • Skrevet 04.02.2016 klokka 11:10
  • Kategori: Jubeltips




I innlegget jeg kan ikke stole på deg mer skreiv jeg om den lumske monceur www, og om hvordan jeg ikke lenger stoler på det han viser meg og leder meg til å tro er virkeligheten. Jeg skreiv også bittelitt om de få sidene ved han som jeg noen ganger tillater meg å like. For flere måneder siden ramlet jeg innom Bodyposipanda på instagram - hun er en av de sidene!

Hun beskriver seg selv som en body positive feminist ED (eating disorder) warrior, og hun er SÅ fæ**e bra og jeg elsker henne og hadde jeg bare vært bi goddamn. Hun er rett og slett et superfriskt pust i en verden full av kvelende plastposer over hodet, og det er bare så himla SYND at slike holdninger som hun har til seg selv og kroppen sin er en sjeldenhet. Tenk bare om vi alle kunne stå så rank i ryggen med langefingrene i lufta, ha en slik utstråling, selvtillit og glød. Jeg har laget en ny kategori som heter jubeltips hvor jeg tenker å dele fine, nyttige, morsomme, lønnsomme og inspirerende tips, og først ut kommer tipset om å tilsette litt ekte skjønnhet og godfølelse i deres daglige scroll ved å følge BODYPOSIPANDA♥ Bare navnet aleine er nok til å spy regnbuer liksom. 

Follow

Oppskriftsonsdag - Sangria!








Dette er pappas sangria. Rettelse, dette er verdens beste sangria - som er pappas. Slik lager dere den!

Kvelden før, eller tidlig samme dag som den skal serveres

Skrell og vask frukten du vil bruke, og skjær i skiver eller terninger. Jeg bruker alltid appelsiner, sitroner, epler, ananas og en boks fruktcocktail med sukkerlake.
Legg frukten i en glasskrukke eller skål av et slag, min har jeg kjøpt på Coop Obs for... var det 199 da? 
Fyll på med rød- eller hvitvin. Jeg bruker to flasker.
Settes deretter kaldt, som sagt, gjerne dagen før det skal serveres.


Rett før servering
Tilsett en flaske Schweppes med sitronsmak, og en halv flaske vanlig Farris. Vær litt forsiktig når du heller brus/Farris i for å bevare mest mulig av kullsyren.
Rør litt, og smak. Om den ikke er søt nok kan man slenge oppi en ny boks med hermetisert frukt pluss sukkerlake, men selv mener jeg den blir mer enn søt nok slik den er.
Tilslutt bruker jeg å hive oppi rundt en halv (stor) pose isbiter, NAM!

Tapp i et stort vinglass, og nyt!


Follow

Jeg kan ikke stole på deg mer

  • Skrevet 02.02.2016 klokka 11:16
  • Kategori: Hjertejubel



Jeg stoler ikke på deg.

Ikke ett eneste sekund. Ikke en eneste setning, ikke et ord. Ikke et bilde, ikke så mye som en pixel engang. Faktisk, så er jeg veldig sikker på at det meste du viser meg, og det meste du forteller meg, er pur løgn. Jeg går bare ut i fra det nå, for det har altså vist seg å være slik - gang etter gang.

 Det hender seg noen få ganger at jeg finner sider ved deg som jeg kan like. Som jeg kan tillate meg å stole bittelitt på. Som jeg faktisk nyter, og koser meg med. Som jeg finner inspirasjon fra. Men du har gjort meg til en skeptiker, og selv disse få fine sidene ved deg har jeg piggene mine ute på. Alltid på alerten, klar til å beskytte meg selv mot din løgnerske og missvisende "virkelighet". Jeg hater at du har gjort meg til en skeptiker, wwwjeg hater at du sår så mye tvil innad i meg. Jeg hater at jeg scroller og scroller, scroller meg rett forbi den faktiske virkeligheten og det virkelige livet, mens jeg er altfor opptatt av å scrolle meg dypere og dypere inn i det polerte og airbrushede universet du har skapt for meg. Jeg hater at forhåndsinnstillingen min til mennesker, prestasjoner, til og med naturen (!), som jeg ser på www, er at det meste er falskt. Manipulert og pyntet på herfra og inn i ugjenkjenneligheten. Jentene er fuckin gorgeous, guttene er chizled. Klærne sitter alltid som om de er skreddersydd, melkeveien og nordlyset er helt vanvittig opplyst. Håret er utrolig vakkert, leppene store og svulmende. Sminken alltid flawless. Prestasjonene er enorme, husene er ryddige og nyvaskede, og bryna er selvfølgelig on fleek - alltid. Men hva hjelper vell all denne perfeksjonismen til, når alt bare er fiksjon. Hvorfor forguder vi denne umulige verdenen, når vi egentlig vet så mye bedre . Og hvordan skal den virkelige verden, og vi som bor i den, kunne konkurrere mot deg, www. Hvordan kan vi være tilfreds, når du alltid maser større, mindre, fyldgere, flatere, smalere, breiere, lengre, kortere, renere, penere, bedre, nyere - mer, merMER!!

 

Jeg kan ikke stole på deg mer, for selv om jeg har trodd at jeg har kontrollen på deg og dine løgner - så har jeg likevel trukket meg tilbake. Såpass mye faktisk, at på de fleste bildene av meg her på Jubel´n har jeg delvis gjemt ansiktet mitt, helt ubevisst, men den puten forran ansiktet, den kaffikoppen som dekker meg, håret som er strategisk plassert - er alle tegn på at jeg har stolt på deg. At jeg har trodd på alt du har fortalt meg. At jeg ikke passer inn i din verden. Jeg har ikke alltid vært slik, www, og jeg nekter å være sånn. Du får ikke ha den makten over meg, og selv om jeg ikke er som den "virkeligheten" du maner frem bak en URL, så er jeg i det minste virkelig

 

Plutselig student igjen

  • Skrevet 01.02.2016 klokka 11:26
  • Kategori: Hjertejubel

Ohmy, plutselig har jeg blitt student igjen. Plutselig må ordene forelesning, pensum og eksamen plottes inn i vokabularet mitt igjen. Plutselig innser jeg at jeg har jo ikke skolesekk engang.



 Siden jeg først bestemte meg for å gå sykepleien har jeg alltid visst at jeg ville videreutdanne meg, og iløpet av studiet og de fire årene etter har tankene vært innom mange av valgalternativene. Først kreftsykepleier. Så intensiv. Så var det helsesøster, deretter jordmor. Så var det tilbake til kreft, før jeg tenkte at intensiv måtte jo være greia. Så var det bittelitt jordmor igjen, så begynte jeg å jobbei full stilling i jobben jeg har nå - på en demensavdeling - og tenkte at ok, det blir kreftsykepleie.

Det blir ikke kreft.

Får jeg viljen min (jeg VIL VIL VIL) så blir det demensomsorg til høsten! Det er bare ett semester, og det passer meg perfekt da jeg ikke på langt nær er klar til å dedikere meg til flere år på skolebenken. Men, jeg starter på skole allerede på onsdag (!) og da skal jeg gå studiet etikk i praksis, noe som jeg gleder meg veldig til! Jeg blir litt flirfull av meg selv, for jeg husker så uendelig godt at når jeg studerte så skulle jeg aldri, AL-DRI nu-uh NEVER, ende opp med å jobbe på et sykehjem, og V E R T F A L L ikke på en avdeling for demens. Og dette blogget jeg om en dag, og jeg fikk altså en slik overhøvling av en leser i kommentarfeltet som mente at hodet mitt ikke kunne være montert skikkelig på skuldrene mine og at jeg måtte da vite at å være sykepleier på sykehjem var mer enn utfordrende nok, dét og. Og jeg svarte noe slikt som jada mhm jeg skjønner hva du mener, men for MEG er ikke sykehjem det riktige, for MEG er det ikke utfordrende nok, JEG vil ha en mer actionfylt hverdag. Og her har du meg - i full stilling på en demens- og lukket avdeling (ELSKER DET), og håper på å få studere demensomsorg. KAMEL SVELGT√

 
*Bildet i dette innlegget er redigert.

 

Follow

Hjertejubel

Dagdrømmer. Introvert. Fotoentusiast! Sykepleier. Litt for glad i katter og gjør-det-selv prosjekter.


KONTAKT
nbouhafs89@gmail.com
Follow

Search

Bloggdesign

hits