hjertejubel

Frk. ubestemt



Frem og tilbake og frem og tilbake med ingen annen spesielt god unnskyldning enn at jeg er SÅ HIMLA UBESTEMT og jeg blir derfor nå å finne på min andre blogg igjen, (Hjertejubel.COM), av forskjellige grunner men der hovedgrunnen er at jeg er ei vingle, altså. Vi skrives på den andre siden, der har jeg postet et innlegg i dag om det å gå sin egen vei, og å finne inspirasjon i en skeiv fortann ♥

Et hus fult i lopper

  • Skrevet 17.09.2016 klokka 18:05
  • Kategori: Blogg



Det er frilørdag, jeg har hatt et fotooppdrag med tidenes blidfisbebis her hjemme, det er skjørt og bare føtter vær (som minner meg på at jeg må re-lakkere tærne fra... jeg husker ikke!?), Martinus og jeg har vært på loppemarked og selv om det var langt mindre lopper der enn jeg hadde trodd det skulle være så er det veldig, veldig, sjeldent at jeg kommer hjem fra slike greier tomhendt. Det begynner å bli litt av en samling med nye gamle ting liggende rundt i huset vårt nå, og så snart malere, tømrere, peismontører og hvem det måtte være har gått over dørkarmen vår for aller siste gang etter uhellet jeg hadde her hjemme for snart TO MÅNEDER SIDEN så skal jeg vise dere alt. Alt! Men over ser dere dagens småskatter, og jeg fikk lyst til å bake havrekjeks kun for å bruke kakeboksen med en eneste gang.

Ellers dere, så skreiv jeg bittelitt på Snapchat her en dag om den gnagende samvittigheten jeg har fått over mengden mat vi kaster her hjemme. Vi prøver å handle stort en gang i uken, og da ender det ofte med at jeg må tømme kjøleskapet for mye "gammelt" før det nye skal inn, og jeg blir så dårlig av alt som har blitt kastet bare fordi. SÅ, jeg har tatt et lite oppgjør med meg selv og skal prøve å bli flinkere til å IKKE SLØSE for miljøet, kloden, lommeboka og samvittigheta sin skyld. Den siste uka har jeg laget Key Lime pai av lime som vanligvis ville balansert på bossbøttekanten, deilige eplechips av norske epler med rynker på, og nå i dag - banankaffi og smoothiebowl av veldig modne bananer og vaniljekesam som farlig fort nærmet seg utløpsdato. Det er litt morro óg, for det utfordrer liksom kreativiteten bittelitt og blir som en konkurranse - meg mot bossbøtten - og jeg HATER å kaste mat så jeg vil veldig gjerne vinne. Følg meg gjerne på Snapchat - Nadiabo heter jeg der ♥

Vi skrives plutselig! Ha en deilig lørdag alle i hop ü

Løpetips fra ei som hater å løpe

  • Skrevet 14.09.2016 klokka 12:34
  • Kategori: Blogg

Jeg har alltid hatet å løpe. Jeg mener virkelig hatet. Jeg prøver periodevis å jobbe meg opp mot ett elsk-hat forhold, sann i det minste. Men det absolutt nærmeste jeg har kommet dét er.... vel, misliker(sterkt)-hat forhold.

Men i det siste, etter flere løpeturer og hvor jeg etter noen av dem - og jeg presiserer, NOEN av dem - har stått skjelvende og svett på målstreken med en "PHUCK-YEAH" følelse, så har det blitt tent en bittebitteliten løpeflamme i meg. Eller nei, vent. Gnist. Løpegnist. 
 

Så fra ei som virkelig ikke liker å løpe - her er mine tips til å gjøre det hele litt mindre uutholdelig.


Foto// Joseph Barrientos


For det første - musikk! Om jeg skal trene og har glemt musikken min, så avlyser jeg hele greia og drar hjem tvert. Det fungerer bare ikke uten. Det bare GÅR ikke. Lag en spilleliste som er tilpasset den type treningsøkt og intensitet du skal gjennomføre! Til løpingen min nå har jeg laget en real powerliste på Spotify som får blodet til å bruse, dere kan høre den her!
 


.. og apropos Spotify og musikk - et lite supertips til når dine egne lister er oppbrukt eller bare ikke fungerer lenger; gå til browse → running → og velg den spillelisten/musikksjangeren som passer deg best (om dere trykker og holder inne tittelen/bildet til spillelisten så får dere en smakebit). Så begynner du å løpe og Spotify vil da automatisk registrere løpetempoet ditt og spille sanger som er tilpasset til det! Det er godt mulig jeg er dritsein til denne festen - men dette er genialt! Hvor mange ganger har jeg ikke løpt ut av takt, eller for fort eller for seint fordi musikken på spillelisten ikke har passet. Prøv, det hjelper!
 


Gå til innkjøp av trådløse øretelefoner og et løpebelte. Det er sann seriøst nesten viktigere for meg enn gode sko. Finn øretelefonene som sitter som støpt når du løper, og som tåler svette. Løpebeltet mitt kjøpte jeg fra CMYK til 149 kroner, og det er superpraktisk med refleks og plastlomme slik at telefonen kan brukes uten å måtte ta den ut hele tiden. Og den er behagelig på. Helt sant. 
 


Om dere er som meg - kjempeusikker på egen løpestil og evne (heh) - så kan tid på døgnet dere velger å løpe hjelpe bittelitt på. Jeg foretrekker å løpe på kveldstid når det er skumring, eller tidlig tidlig morgen (når planetene er linjerte i kosmos). Dette har mye å gjøre med at jeg ikke vil bli forstyrret av for mye trafikk og mennesker på min snegleferd. Dødsmarsjen min vil jeg helst gjennomføre i fred tusentakk, haha. Men husk refleks!



Løp litt kortere enn det du tror du klarer, og øk litt og litt etterhvert. I mitt hode er det bedre å fullføre skikkelig enn å sette for høye mål og bli skuffet, right?



Ta rundetider! Jeg kikker på pulsklokken ved et busskur både på tur og retur på strekka jeg løper (henholdsvis på 1,5km og 4,5km) og det gir alltid litt blod på tann etter å forbedre tiden fra sist gang. Jeg synes dessuten at det er mye bedre enn å bare ta tiden på hele selve løpeturen, og gir meg litt mer å jobbe mot.
 


Planlegg eller gjør klar et deilig og næringsrikt post-workout måltid. Jeg er matvrak og finner mat som venter på meg supermotiverende, HEHE. Nå for tiden spiser jeg en del skyr blandet med kesam med jordbær og rabarbarasmak, det hele toppet med skogsbær, hasselnøtter og kokos. Yummay. 
 


Når du først finner godfølelsen - dokumenter den! Skriv ned hva du føler, hva du gjorde, og alt som stemte. Så kan du lese det igjen senere, og kanskje kan det hjelpe litt de dagene der løping bare er blæh. 


Noe å tilføye? Help a sista out.
 

Eg har lengta etter å fortelje deg dette

Hadde øyrene dine

vore ein gang

og eg fekk kome inn

då ville eg lista meg

stille bort

og kviskra mjukt inn i ditt sinn...

 

... du er ikkje riktig navla.

Borte

Processed with VSCOcam with 2 preset

og med din bortgang kom min medgang




fremgang i en verden som stod still

hvor enn sårt og vondt og hjerterått

jeg ville lot det skje tusen ganger til.
 



Pst! De få ordene i denne posten er mine og bare mine - men pixlene har jeg lånt fra snille Unsplash

Tappet

  • Skrevet 11.09.2016 klokka 03:54
  • Kategori: Blogg

Jeg sitter alene i lørdagsnatten i det vi har døpt bakgården vår. En liten zen-perle av et fristed når forholdene ligger til rette for det, slik som i skrivende deilige stund. Det er overraskende mildt ute, sann for måneden og tiden på døgnet å være, mener jeg, men jeg har likevel pakket meg inn i en svær beskyttende burrito av limegrønne fleecepledd og pur koslighet. Varmelampen griller meg forsiktig i nakken og kaster fra seg et rød-oransje lys på kattedyret Wilma. Hun ligger i en dyp søvn i en kattehalvball inntil de hvite ribbestrikkede tøflene mine som hviler i kryss langs den sennepsfargede retrosofaen jeg har inntatt i natt. Jeg regner meg som dritheldig som bor på en slik plass hvor jeg kan gå utenfor huset mitt for å høre på ingentinget og ikke annet enn stillheten. Sett bort i fra ekkoet av en og annen bil som passerer i skogen så er virkelig helt tyst her nå, midt på natten, med ikke så mye som et lite vindpust som forstyrrer. Det er øredøvende stille, i den grad faktisk, at den lave og fjerne susingen i ørene mine oppleves som ganske så forstyrrende. Gurimalla så undervurdert medisinen stillhet er...

Jeg føler meg fremdeles så innmari tappet. Om det er høstens inntog eller om jeg brygger på noe eller om kroppen min bare prøver å fortelle meg å holl'aaaan bare bittelitt, så føles jeg seig og tung og som om jeg manøvrerer meg selv under vann - både rent fysisk men også emosjonelt. Og når jobben min og dermed store dager av hverdagen min i tillegg består av å skulle gi gi gi av meg selv når jeg slett ikke har noe mer megselv til overs, så sier det seg selv at der blir en klein ubalanse der som jeg akkurat nå ikke kan se noen supergode måter å håndtere. Idéer? Jeg har tidligere skrevet om highs og lows på den aldri kjedelige sykepleieberg-og-dal-banen, og akkurat nå for tiden er jeg på en semi-low der mye føles utakknemlig og tatt for gitt. Jeg hater å føle meg tatt for gitt.

Derfor er lørdager som har glidd langt over i søndager slik som denne gull verdt. Å bare få sitte her alene å høre på den sløve feite fluen som surrer rundt og dunker i panelet på veggen bak meg mitt i ny og ne, på katta som litt vél overivrig vasker pelsen og på sitronteen som skvulper i magen min - og bare få hente meg inn igjen litt. Slik som vi av min rase ofte gjør. Midt på natten. Alene. Marinert i egne tanker.

Mislykket sykepleier?













Små øyeblikk fra en helg som hittil har vært alt jeg trengte den skulle være; planløs men med bittelitt planer - en perfekt blanding av alenetid og sosialkos. 

Denne første uken tilbake på jobb etter sommerferie og en uke på skolebenken har hatt ett par dager i seg som jeg gjerne kunne vært foruten. Jobben min har til tider krevd så mye av meg at jeg virkelig ikke har hatt noe mer å gi til hverken meg selv eller andre når jeg slengte sykepleierhjertet i garderobeskapet og kjørte hjem med en svart tordensky over hodet mitt. Matt og jævlig har jeg følt meg, rett og slett, og slik er det vel for alle noen ganger? På en avdeling for personer med demens kan det noen ganger være et fullstendig kaos når den ene dominobrikken velter den neste, og det hele eskalerer til det stadiet hvor man ikke helt hvor man skal begynne og når man likevel prøver etter beste evne å hjelpe men blir møtt av et illsint FORSVINN og en hevet hånd, verbalt misbruk og noen ganger fysisk óg - så tærer det på noen ganger, og dessverre får slike dager meg til å føle meg mislykket som sykepleier. 

Men misforstå meg rett - det er første gang at jeg sitter med denne følelsen siden jeg begynte å jobbe med demensomsorg for snart tre år siden. Jeg er så glad for at skjebnen litt på måfå ledet meg i denne retningen, for det er virkelig en fantastisk grein på sykepleietreet, selv om jeg ALDRI hadde sett meg selv her jeg er i dag da jeg studerte eller i de første årene etterpå. Jeg vil skrive litt mer om akkurat dette i en annen post, for det fascinerer meg veldig hvor lite ettertraktet det er å jobbe med personer med demens, samtidig som kompetansen er SÅ himla ettertraktet? Hvorfor VIL egentlig ingen det her? Som sagt, en annen gang..

Helgen har hittil behandlet meg veldig godt med kjærestedate, avslapping i total stillhet og forsvinning i et annet univers (les: Outlander, herregud IN LOVE), spontanbaking av galette med nesten, men bare nesten, for modne nektariner og norske plommer toppet med hasselnøtter og kokos, litt vinsuping og bilderedigering, samt en løpetur i øspøsregnet - min favoritt. Skuldrene mine er heldigvis mye lavere nå, og etter en deilig søndag regner jeg med å være kjempeglad i yrket mitt igjen, og klar for en ny uke med mange nye utfordringer og forhåpentligvis mye arbeidsglede. 

 

Follow

Intervjuet av høsten

  • Skrevet 02.09.2016 klokka 10:34
  • Kategori: Hjertejubel

Hva skal du gjøre i høst?
I høst har jeg mange blader i luften! Jeg studerer endelig demensomsorg, jeg jobber enmillionmilliard prosent på sykehjemmet mitt og jeg jobber fortsatt hardt med min lille spire Hjertejubel. Jeg skal også skape i høst, i form av DIY-prosjekter og jeg skal sette av tid til å lese bøker som ikke er pensum. Og pensum også - obviously. Jeg kribler etter å bruke en høstdag eller fem på fjellet med knasende løv under fjellsko med varme tjukkeragger i, og mest av alt vil jeg på epleslang og av tjuvgodset vil jeg lage en lun eplekake med mørk og sprø skorpe på, med vaniljekrem og brede høstsmil til.


Skal du reise noen steder?
Martinus og jeg flørter lett med tanken på å avlive den eviglange rekken av vinterdager i år med en reise til lysere og varmere strøk, men akkurat for i år er jeg absolutt utreist. Ferdig. Done. Mettet og fornøyd. Jeg har vært i Frankrike, Spania, Italia, Litauen og Amsterdam - alle innen halvåret var gått. Noe som må være en ny personlig rekord hva det angår besøkte land i løpet av et lite halvår.
 

Hva gleder du deg mest til?
Jeg gleder meg til krabbefesten hjemme i svigers´garasje, og til at jeg kanskje skal på min første rypejakt sammen med Martinus. Jeg ser også vilt frem til at jeg får pensumbøkene mine i posten, for jeg ER SÅ INTERESSERT i demensomsorg og sulten etter å bli bedre og bedre føles nesten umettelig. 


 

Hva kan gå feil?
Jeg vil egentlig ikke tenke på det som kan gå feil, for jeg tenker at om jeg tenker på det og mater det energien min, så er det større kjangs for at noe faktisk går galt. Men jeg skriver det bare helt kjemperaskt at slutten på høsten kan markere starten på en tung tid for meg, siden jeg de senere årene har strevd med mørketidsdepresjon og en vinterlang kamp mot å havne i fysisk, kreativ og mental dvale. MEN med det sagt, så har jeg aldri gått inn høsten med så lave skuldre som det jeg har nå. Jeg er optimistisk!


Hvem kommer du til å være mest sammen med?
Jamie Fraiser, sassenachen Claire Beauchamp, Black Jack Randall, Dougal og Colum McKenzie, Frank, Feite Rupert og alle de andre DEILIGE skotske og engelske karakterene i Outlander bokserien ♥


Hva kommer du til å bruke mest penger på?
Antakeligvis belysning på mitt lille jubelstudio, kanskje?  

 

Hva kommer du til å kjøpe for høsten?
Jeg kommer til å starte jakten etter den perfekt almanakken for neste år. Det tas ikke lett på, og det er mange kriterier som skal oppfylles før jeg klikker hjem en ny. Det er faktisk større kjangs for at jeg snubler over en enhjørning i skogen før jeg finner en som er nøyaktig slik jeg drømmer om.
 Må. Være. Perfekt.


Kommer du til å bruke det?
All day every day. Fungerer ikke uten. Hilsen teflonhjerne.




Hva vil du si til ditt høst-jeg?
Til henne vil  jeg si  n y t  favorittårstiden din, og fortreng alle stressende tanker om det som kommer etterpå. Kanskje går det helt superbra! Ta masse bilder, og kom deg ut! Tenn lys som lukter eple og kanel, men ikke de som lukter vanilje siden du ikke vil gi Martinus hodepine. Husk å kom deg ut i naturen som du egentlig elsker så godt, selv om dørstokkmila vokser seg en halv mil lenger rundt disse tider. Lag pappas chorba så mange ganger at du ikke trenger å bruke oppskriften lenger, og fór kreativiteten din jevnt over hele høsten og vinteren. Husk at du vil presse blader og blomster til å henge på den veggen som har vært tom i snart to år nå (...), men vent litt lenger - fargeeksplosjonen du elsker så kommer snart. 


Hva kommer du til å spise?
Laks i mengder! Fryseren er  s t a p p f u l l  av Martinus sin elvefangst fra i sommer.  Høsten er jo også suppe- og grytetid, og jeg kommer definitivt til å spise altformye brie og olivener.


Hva kommer du til å drikke?
Perverse - PERVERSE- mengder kaffi.


Hva kommer til å gjøre denne høsten ekstra bra?
Denne høsten blir ekstra bra, fordi jeg er på en ekstra fin plass i livet mitt, nå. Og med mindre jeg har jinxet alt med å skrive dette, så kommer det hele til å bli veldig, veldig awesome. 


Hva kommer du til å ha på deg?
Alt som er varmt og loddent og jord- eller burgunderfarget og som heter poncho. Og store skjerf, eller tepper som Martinus mener de er, og plutselig fikk jeg lyst til å kjøpe meg en ny lue. 


Hvordan kan du skade deg?
Ved å ikke gå til innkjøp av refleks til kveldsjoggeturene mine. 


 

Hva er du urolig for?
At jeg i skrivende stund har 666 følgere på Instagram, og jeg er ikke sann nevneverdig overtroisk sann bortsett fra at jeg ALDRI tråkker på kumlokk og kan gjøre syke ting med kroppen min for å unngå nettopp dét - men akkurat den tallrekken der trenger jeg liksom bare ikke i livet mitt lenger enn strengt tatt nødvendig så følg meg someone? Anyone. Plis. 
 

Hvilke sanger eller artister tar du med deg inn i høsten?
Musikksmaken min er like distinkt og foranderlig som årstidene, og når sommeren forsvinner forsvinner også de tropiske kokkosnøttmelodiene, sammen med hakuna matata Bob Marley og den festlige EDM-musikken, også. Jeg går inn i høsten med en ny forkjærlighet for sekkepiper og The Real McKenzies, danske Nephew og The Glitch Mob, blant andre.


Hvordan kommer du til å huske denne høsten?
Det kan jeg jo ikke vite, før høsten har levd og blitt opplevd ♥

Deres tur! 

Follow

Halla gorgeous

  • Skrevet 01.09.2016 klokka 15:25
  • Kategori: Blogg

Kjære deilige høsten, nå er vi endelig i gang igjen. Helt legit og på ekte nå, i følge datoen på kalenderen. Til og med ute har du såvidt begynt å svøpe den aldrende og utslitte sommeren med årets siste påfyll av livspust bestående av levende farger og rå krisphet, før kong vinter gjør sitt inntog om forhåpentligvis veldig, veldig lenge. For høsten har jeg planer om å dyrke min egen kreativitet, og jeg vil bruke tiden min godt samtidig som jeg skal la hodet slappe av og dekomprimere, når jeg trenger det. Men aller aller mest vil jeg bruke hvert et sekund av fritiden min på å lese bøker med tente duftlys og pledd, gå på skogsturer med knasende løv under beina og rosekinn, dra på utellbart mange loppemarkeder og pusle med gjør-det-selv prosjekter dagen lang. Hver dag. Helst.

Hvilke planer har dere for høsten?

Hjertejubel

Dagdrømmer. Superintrovert. Fotoentusiast. Sykepleier. Litt for glad i katter og gjør-det-selv prosjekter. Besøk gjerne min foto-porteføljeblogg på www.hjertejubel.com!


KONTAKT
nbouhafs89@gmail.com
Follow

Search

Bloggdesign

hits